hits

En mnd med adresse i Finnmark

Steike s fort tiden gr. N har jeg bodd her i Alta i en mned. Tenk det. Og jeg trives som plommen i egget. Som jeg har nevnt tidligere, s er sykdommen fortsatt med meg, s hver eneste dag er en stor utfordring, men i det store og det hele s har jeg det veldig bra her.


Boken jeg fikk fra min tidligere psykiatriske sykepleier. Ble litt lesing p en varm sommerdag.

Jeg har ftt gjort en del og kommet meg ganske bra i orden. Og jeg har ftt vrt en del sosial og fylt dagene med koselig ting, selv om det p enkelte dager ikke har skjedd noe. Men det er som som regel de dagene jeg er veldig sliten og i drlig form. Eller at jeg bare fler for ikke gjre noe. Jeg har en tendens til overaktivisere meg, s da blir det enkelte dager hvor jeg ikke klarer gjre noe srlig...


Stua. Kommer flere bildet etterhvert som jeg har kommet mer i orden.

Jeg har begynt trene p Spenst, og det er bare skikkelig deilig. Godt f bruke kroppen sin og pushet meg selv litt. N kommer hestene tilbake fra beitet, s da blir det nok en del hest framover. Det blir bra. Hest skal jeg aldri slutte med. Det er livet!

Av og til fr jeg lne bestemor sin hund, og passer den innimellom nr det trengs. Hun er en tibetansk spaniel p 6mnd, og er bare utrolig herlig. Elsker det lille snusket.


Det var godt ligge opp tffelen jeg hadde strikket.


S da ble det til at jeg strikket et tova liggeunderlag til henne, og det ble tatt godt imot.

Ser fram til fortsette bo her! Det gjr meg godt.

 

 

P topplisten i Alta

Dette var jo litt gy da!

 

Opplevde baksnakking og utfrysning p videregende

Jeg har opplevd litt av hvert i livet mitt. N snakker jeg ikke om de positive tingene. Et liv kommer ikke som en rose uten torner. For enkelte s kan tornene vre strre og skarpere enn andre sine. Det vil si at noen opplever mer vondt enn andre. Mine torner er av den drlige sorten, dessverre.

Som sagt s har jeg opplevd litt av hvert. Ikke bare litt, men mye. Mye forskjellig. Men det jeg tenkte skrive om n, er hva jeg opplevde da jeg gikk de to frste rene p videregende. Gikk Helse & sosial, omsorgsfagarbeider, s vi var nesten bare jenter i klassene p trinnet.

Frste ret hadde jeg det egentlig ganske fint. Var veldig livlig og livsglad, og hadde mye energi til overs. S hva skjedde? Jo, det startet med at jeg begynte dra i musikkstudio for spille inn en lt jeg hadde skrevet selv. Lreren min syntes det var veldig gy og ville spille sangen for resten av klassen. Det var jo selvflgelig gy for meg ogs. Jeg begynte opptre. Elsket det. Men jeg hadde et problem: Nervsitet. Og nr jeg blir nervs, s sliter jeg med kontrollere stemmen min like bra. Dette ble alts til en runddans. Jeg sang for resten av skolen/klassen, men sang ikke bra nok. Det ble selvflgelig snakket om - spesielt da jeg ikke var til stede. Og det vet jeg, fordi jeg hadde en nr venninne som fortalte meg det. Flte det ogs, at noe var i gjre, for jeg s det p kroppsprket, holdningene og ansiktene til de andre i klassen. At de ville meg vondt. 

Jeg sto p. Ga aldri opp. Lagde flere lter. Sang mer. Opptrdte mer. Men falt. Hver gang. Men jeg ville ikke la meg knekke, og jeg ville overbevise at jeg faktisk kan synge. Har ikke noen stor stemme, men synger helt greit. Dessverre s slet jeg med synge live, fordi jeg ble ekstra nervs da jeg visste hva de andre tenkte om meg, i tillegg til at jeg flte et ekstra stort press. Men jeg elsket opptre. Danse, spille skuespill og synge. underholde ga meg et kick.

Det jeg skal fortelle dere, er at jeg opplevde en gang etter et friminutt at de andre i klassen s p musikkvideoen min via en kanon, slik at de s det p storskjerm p tavlen i klasserommet. Det ble skrudd av tvert da de s meg entre dra inn til klasserommet. Trodde de at de skulle rekke sl den av fr jeg s det eller? neida. Jeg ble bare sjokkert og sa ingenting. Stilt i klasserommet ble det og.

Jeg var aktiv med hest. Det var en episode hvor jeg nettopp fikk vite at hesten jeg hadde trent over tid ble avlivet. Jeg gikk ut i gangen og grt. I ettertid har jeg ftt vite at det ble snakket om, og ledd av. Fikk vite det av ei som gikk i klassen. Hun har n i ettertid beklaget seg, og sa at hun bare lo med selv om hun syntes synd p meg. Og takk til deg som gjorde det. Creds. Settes pris p.

I juletiden hadde vi allsang i aulaen. Jeg bare sang med, og tenkte ikke p prve synge fint. Jeg hadde begynt miste selvtilliten fullstendig. Plutselig hrer jeg fra raden bak, fra en lrer: "S flink du er til synge!" Jeg ble helt paff. Visste ikke hva jeg skulle si, for jeg visste ikke om jeg skulle tro p dem eller ikke. Det ble blandede flelser. Ly de til meg bare for vre snill? Eller var jeg faktisk flink? Fortsatt den dag idag sitter jeg med samme flelsen.

Ettersom tiden gikk, s begynte jeg trekke meg tilbake. Gikk fra vre livsglad og sosial, til vre energils og alene.

Hvis det er noen av dere som ikke var snille mot meg leser dette, s hper jeg dere skammer dere. Tenk g p en helserettet utdanning og holde p slik. Hper dere har blitt voksen.

Den lta som "startet det hele" var Now You`re Gone. Den lten skrev jeg etter at den hesten som jeg nevnte her tidligere, dde. Det var den som lreren spilte for klassen. Musikkvideoen laget jeg selv. Hadde null erfaring med film p den tiden, men jeg syntes det var kjempegy dra rundt med et videokamera og en liten regissr- og skuespillerspire inni meg, og filme og ha det gy. En amatrvideo til tusen, men steike s artig det var. Hvorfor kan man ikke f holde p med ting man liker uten at man skal bli mobbet for det? Kan ikke folk bare unne andre ha det gy?

3nS1hceX650
Now You`re Gone:

https://www.youtube.com/watch?v=3nS1hceX650

 

 

90-tallfest

 

d

Et nytt og bedre liv

Er mitt ml.

N har jeg flyttet til et nytt sted. Selv om jeg allerede er "etablert" her fra fr, siden jeg har vrt her s mye i oppveksten min, s blir det allikevel et miljskifte. Og det kan gjre godt. N bor jeg i et familiekompleks, s jeg har nr familie rundt meg, og har masse gode venner ellers. Har begynt trene p Spenst, og jeg kjenner at det gjr virkelig noe positivt med meg. Jeg fler meg s bra nr jeg har trent. Det hjelper p psyken.

Men. Sykdommen flger med meg uansett hvor jeg drar. Den vil alltid henge p meg som en skygge. En hale som aldri vil slippe. Utfordringen blir f den p avstand og kutte navlestrengen, noe som kan bli tft og vanskelig. Jeg vet ikke om jeg klarer det, men jeg skal iallefall prve. 

Jeg skal ogs holde p med hest her oppe, og det er som terapi for meg. Skal hjelpe til med en hest som trenger trenes og lres. Det kan bli gy og positivt ha noe mlbevisst jobbe med. Hest er livet. Snn har det alltid vrt. Kommer ikke til slutte med det. 

Bestemor har ogs ftt seg en valp som heter Zara - en av de mest sjarmerende hundene jeg har mtt. Og s herlig hun er! Jeg bruker f lne henne innimellom, og det er s koselig. Kjenner at det gjr ogs godt for meg. Dyr er virkelig terapi. Det er ingen tvil om det.

S. Jeg avslutter med at n skal jeg prve s godt jeg kan holde hodet over vann. Det kommer nok til g opp og ned, men forhpentligvis mest opp. Skal fortsatt ha hjemmetjenesten som kommer innom med medisiner, og jeg skal ha trygghetsalarm, s jeg fr samme oppflging her i Alta ogs. Kanskje det blir mer oppflging etterhvert, det fr tiden vise. Tar det som det kommer.

Blitt kvitt en helt feil (og "forhatt") diagnose

Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

Denne diagnosen har fulgt meg i alle r. Uten bli utredet for det. Bare fordi jeg har vrt langt nede i perioder, litt ustabil til tider, skadet meg selv mye og hatt selvmordsforsk, s har de tatt det for god fisk til at jeg skal fylle den diagnosen. Jeg selv har alltid ment at den ikke stemmer p meg. Kriteriene er ikke nok oppfylt, og jeg fler det bare er helt feil.

Problemet med feildiagnostiseringen, er at jeg har ftt feil behandling, og blitt behandlet feil. De gjorde meg til en ordentlig svingdrspasient, fordi de mente at jeg "hadde ikke godt av vre innlagt over tid". Dette er et kjent problem for mange som har ftt denne diagnosen. Jeg ble kicka ut etter bare et par dager, nr jeg alldeles ikke var klar for dra hjem, og s kunne det g bare to dager fr jeg mtte legges inn p nytt igjen. Og s ut etter et par dager. Det skjedde selvflgelig at jeg var innlagt mer enn to dager i noen tilfeller, men poenget er at det ble alt for kort tid. Dermed s ble det inn, ut, inn, ut...and so on. Og det ble jeg faktisk mer ustabil av. Flte meg avvist, ble sint, frustrert og lei meg.

Hvorfor skal alle med denne denne diagnosen bli dratt under samme kam? Nr man sliter med vre veldig ustabil, s trenger man ro, vre innlagt over litt lengre tid for komme seg p bena igjen. Men jeg er ikke noen lege, s jeg skal ikke pst det bastant at det gjelder alle, og som sagt, s har jeg ikke denne diagnosen, men er ustabil til tider. Derfor behvde jeg ogs innleggelser over litt lengre tid for bli stabil igjen. For f ro og stabilitet. S dette problemet kan jeg kjenne meg igjen i. De aller fleste som er psykisk syk er ustabile p hver sin mte, s det er derfor man skal vre forsiktig med vre for rask til sette en slik diagnose. Det er mange kriterier som m oppfylles.

Heldigvis s har jeg n blitt ordentlig utredet. De diagnosene jeg har ftt n, fler jeg er veldig riktig. Anoreksi, tilbakevendende depresjon, og panikkangstanfall. Dette stemmer p meg. Selv om at jeg s gjerne skulle ha vrt foruten diagnoser, s er jeg fornyd.

 

Roadtrip til Nordkapp

For et par dager siden dro jeg og en kompis til Nordkapp. Jeg har vrt myyyye her i Alta, men aldri vrt p Nordkapp. Faktisk. S det var p tide.

Vi var dessverre veldig uheldig med vret. Der var s mye tke at vi s null nada. Vi s nesten ikke hvor vi skulle g engang for komme til tuppen. Mtte bare flge gjerdet, og etterhvert kom statuen til syne. Men, jeg har n vrt der! Det er det viktigste. 

Fikk sett en kjempestilig panoramafilm og kjpt meg et shotteglass og en kjleskapmagnet. Samler p snt. Ellers s var det ikke s mye annet se, men det var en fin opplevelse.


P vei inn til billettluka. Det var ikke mange meterene vi s framfor oss.


Ved inngangen.


Slik s det ut inne. Her var det en souvenir-sjappe og restauranter.


Her er et nrmere bilde, s man kan se hva som str.


P tilbaketuren. Tken var bare oppe i hyde.

Brukte nrmere 4 timer p kjre dit. Men tiden gikk fort. Jeg "jukset" litt da. Sov en del. Stakkars kompisen min som mtte holde seg med selskap med lydbok. Men det gikk vel greit. 


Og s mtte han selvflgelig snikfotografere meg mens jeg sov... Haha.

Takk for turen, Eirik!

 

Trygt framme i Nordlysbyen

Da var vi endelig framme i Alta, etter en to dagers kjretur. Turen har vrt lang, men har allikevel gtt veldig fort. En fin tur var det!

Underveis s gjorde vi litt geocaching og lette etter cacher. Den frste fant vi p polarsirkelen, den andre i Finland, og den tredje i Kautokeino.

Vi mtte ha en overnatting i Arvidsjaur siden det er s langt. Da var vi halvveis.

En liten kaffestund fr avreise fra Arvidsjaur.

Polarsirkelen

Grensen

Funn ved steinhaugen p Polarsirkelen.

Funn i Finland.

Funn i Kautokeino

N skal jeg bare slappe av litt, og s skal jeg begynne komme meg litt p plass snn at jeg er klar for min frste natt i den nye leiligheten. hhh, s deilig endelig vre framme!

Det ble en spesiell dag

Dagen igr ble veldig spesiell. Jeg var i full flyttemodus, pakket ting jeg skulle ha med meg i bilen, og vasking av leiligheten. Og s fr vi en telefon. Oldemor er dd. 4 uker fr hun fyller 94r. Kjempetrist. Synes fortsatt det er uvirkelig. Og det som er ekstra spesielt, er at jeg faktisk skulle beske henne dagen etter. Tenkte stoppe innom sykehjemmet p veien fra Trondheim til Alta. Rakk ikke treffe henne... Jeg er veldig lei meg.

I tillegg skulle jeg si hade til familien, og det var trist det ogs. Mye p en gang. Tenker p vennene mine som jeg nylig har sagt hade til og.

On the road to Alta!

Da er jeg p vei. Sitter i bilen som peker nesa nordover. Jeg har skikkelig med sommerfugler i magen n. Gleder meg snn! Jeg har jo hatt lyst til flytte tilbake til Alta i mange r, og n skjer det - endelig!

P veien stakk jeg innom Helene da vi kjrte gjennom Stjrdal. Fint f sagt hade til gode venner. Kommer til savne deg Helene - og alle mine andre kjente og kjre.

Fine Helene.

Det har vrt trist si hade til familie og venner, men s vet jeg at jeg kommer til se de igjen. Vemodig, men det gr fint. Ser fram til flytte tilbake til Alta hvor jeg ogs har familie og venner. Det fles som komme hjem igjen, selv om jeg har bodd i Trondheim nesten hele livet. Men s har jeg jo vrt p besk flere ganger i ret i alle r, s fler jeg har hatt en oppvekst der og. Jeg kommer til trives som plommen i egget. Tror jeg. Hper. Satser p det! Det blir bra.

 

Hulkefest

Forrige helg hadde jeg min siste fest her i denne leiligheten. Flytter til Alta imorgen, s jeg mtte samle vennene mine for ta avskjed. Jeg flte "avskjedsfest" hrtes litt feil ut. En negativ og positiv ting i samme ord. Derfor ble det hulkefest. Det var vemodig, men det var faktisk mer latter og energi enn trer, s vi hadde en superfin kveld! Vi var 14stk, s det var fullt hus. Gy!




Skl!


Meg i fotograferingsmodus.


Heeeeiiaaa


Her fylles det p med bde alkohyler og potetgull. Haha. For et bilde ass.


Stall-venninna mi stakk innom. Koselig.


Peace!


Digger dette bildet. Sjekke de to i bakgrunnen da! Haha.


Yeahhhh


lbrillan p!










Selfie p gang


Tror jeg er litt brun, haha.



Takk for en kjempefin kveld mine kjre gode venner. Kommer til savne dere.

Vi slo ls hret! Feeeeeeel the rythm

For to uker siden, s var jeg p besk hos min gode venninne Helene, som bor p Stjrdal. Vi slo ls hret og hoppet rundt p dansegulvet inne p Bamses pub, etterfulgt med nash. Det var s gy. Lenge siden sist jeg har gjort noe snt. Vi la oss kl.6 p morgenen, s jeg var rimelig sliten i flere dager etterp, haha. Kroppen min tler ikke s mye fr jeg blir sliten, og det tar ofte lang tid fr jeg fler overskudd igjen. Men det er s verdt det!


Feel the rythm on the dancefloor!


Og s har Helene mange sm hjerteknusere.

Det var skikkelig koselig overnatte hos Helene igjen. Det er mange r siden det! Remember those old times. 



Moro se tilbake p gamle bilder!

Helene har ogs en blogg;
www.forbipolene.blogg.no

 

Et innlegg av forbipolene: "Psykiatrisk brudd p taushetsplikten? Politiet tar saken"

Det kom inn en kommentar p innlegget om meg fra da jeg var innlagt (blogginnlegget "Trene bak psykiatriens lste drer p bloggen forbipolene). Den kommentaren har brutt taushetsplikten og kommet med sensitive opplysninger om meg. Dette er alvorlig. N hper vi bare p f funnet ut hvem det er.

Link til innlegget: "PSYKIATRISK BRUDD P TAUSHETSPLIKTEN? POLITIET TAR SAKEN":
http://forbipolene.blogg.no/1501324796_psykiatrisk_brudd_p_taushetsplikten_politiet_tar_saken.html

Det frste innlegget, om meg: "TRENE BAK PSYKIATRIENS LSTE DRER":
http://m.forbipolene.blogg.no/1500139214_trene_bak_psykiatriens_lste_drer.html

"Trene bak psykiatriens lste drer" - et intervju av forbipolene

Helene fra bloggen "forbipolene" har skrevet et innlegg om meg hvor jeg fortalte hva jeg har opplevd mens jeg var innlagt p Levanger sin psykiatriske lukkede avdeling, Post 2. Det finnes mange som aldri skulle ha jobbet i helsevesenet, og det har jeg virkelig ftt kjenne p kroppen.

Les innlegget her:
http://m.forbipolene.blogg.no/1500139214_trene_bak_psykiatriens_lste_drer.html


Foto: Helene Dalland

Jeg flytter!

Jeg har publisert det p facebook, men n publiserer jeg det her ogs: Jeg flytter til Alta!

Dette er noe jeg har nsket siden barndommen. flytte tilbake til min hjemplass har alltid vrt et ml for meg, men det har vrt ting som har stoppet meg underveis. Frst s mtte jeg g ferdig skolen, deretter begynte jeg med trav (noe de ikke holder p med i Alta), og s ble det mye sykdom og innleggelser histen og pisten. Men N! N var tiden inne. Eller, den ER inne. 

Flytter inn i sokkelen som tilhrer huset til min tante og onkel. Bestemor leier leilighet i samme hus, s vi blir bare familie i hele huset. Det blir veldig trivelig. Flytter 1.august, og jeg gleder meg MASSE. Vil egentlig bare flytte med n gang. Men... S skal jo leiligheten pakkes ned ogs frst, og det er jeg i full gang med. Allerede igr sendte jeg avgrde et flyttelass. Da kriblet det i magen. Tenk, n skjer det virkelig! Iiiiiiiik.


Vi trodde vi trengte to paller, men fikk faktisk plass til alt p bare n!

Da var det klart for sendes med en godsbt fra Trondheim til Alta.

Men, jeg er fortsatt ikke ferdig med pakkingen. Enda masse igjen! Tenk hvor mye rl man samler p. Men s har jeg jo mange interesser og hobbyer, s da blir det en del utstyr og ting som man m ha. M selge alt av mbler da. For ellers s blir det dyre mbler, hehe. Det er ikke akkurat billig sende oppover flyttelass, men det er s verdt det. Can`t wait.

Det ble en lang bloggpause

Som sikkert mange har lagt merke til, s har jeg ikke blogget p leeeeeenge. Bare ett innlegg etter utskrivelsen. Hovedsaklig har det vrt fordi p den ene plassen jeg var innlagt (der jeg var over lengre tid), har en regel om at det ikke er lov til blogge mens man er innlagt der. En annen grunn er at jeg egentlig gikk litt lei, og s ble jeg bare vant til vre uten blogging, og da ble interessen litt borte. Men jeg elsker jo skrive og uttrykke meg via bloggen, samt legge ut bilder fra ting som jeg holder p med om dagene. Jeg er ogs veldig glad i fotografere, som mange vet, og jeg synes det er gy legge ut bildene jeg har tatt. 

Det er etterlyst innlegg fra hvordan jeg hadde det da jeg var innlagt. Beklager det, at det ikke har kommet et innlegg om det enda, men jeg hadde som sagt mistet litt interessen og lysten til skrive et nytt innlegg. Og s har det vrt litt drstokkmil, for det kommer til bli et laaaangt innlegg. Pluss at jeg har ikke hatt det helt greit den siste tiden...


S n har jeg tenkt begynne p med bloggingen igjen. Har ogs en del familie og venner som bor langt unna som liker flge med p hva jeg gjr om dagene.

Vi blogges!
(er det ikke det bloggerne bruker si?)

Tvangsinnlagt i 7mnd

Hvor har jeg vrt det siste halvret? Eller...over halvret. 


Bilde av Stjrdal DPS.

Jeg har vrt innlagt p tvang p psykiatrisk. Frst 5 uker p stmarka, deretter 14 uker p Stjrdal DPS, Tiller DPS i 5 uker - og tilbake p Stjrdal i 5 uker til. Litt fram og tilbake med andre ord. Skulle egentlig tilbake til Tiller for f en "overfring til hjem" da jeg nesten ikke hadde hatt perm og veldig lite utgang, men av diverse (teite) rsaker, s ble det avslag p sknaden. Selv om jeg har vrt p tvang, s flte jeg at jeg ville g med p det frivillig siden det var s skummelt ha vrt borte s lenge med mennesker og personale rundt meg 24/7, og da ble jeg ganske passelig irritert p Tiller for at jeg ikke fikk komme tilbake dit. S da fikk jeg bare to uker med noen hjemmepermer fr det var bare rett hjem.


Rommet mitt p Tiller DPS


Var en liten tur innom intensiven p stmarka mens jeg var p Tiller.

N har jeg vrt hjemme 1,5 uke, og det har jo forsvidt gtt bra. Men jeg kjenner at det er tft. Sliter med komme meg ut. Gjre ting. Er s redd for f panikkangstanfall nr jeg er alene hjemme. Har vrt vant i 7mnd til ha noen rundt meg som kan hjelpe meg nr det kommer. Har mye uro, og jeg har ikke ftt innarbeidet meg s mang rutiner enda, s gr litt rundt meg selv. Men det kommer seg nok etterhvert. Skal f stttekontakt n etterhvert som kan hjelpe meg litt med komme meg ut dra. Frste dagene hentet jeg ikke posten engang. Kom meg ikke ut. Men det gr litt bedre n heldigvis.


Home sweet home.

Grunnen til at jeg ikke har blogget siden jeg ble innlagt, er av tre rsaker: Jeg har vrt litt lei av skrive blogg, interessen forsvant litt. Har ogs vrt ndt til vre forsiktig med penheten om sykdommen av diverse rsaker, og nr man er innlagt p Stjrdal DPS, s fr man ikke lov til blogge. S n tenkte jeg bare gi en liten update p hvor jeg har vrt hen de siste 7mnd, for jeg har vrt veldig skjermet for samfunnet. Men de som flger meg p facebook og instagram vet det aller meste, for der har jeg vrt - og er, aktiv. 

Jeg kommer med et innlegg hvor jeg skriver hvordan det har vrt den tiden jeg har vrt borte, hva jeg har gtt gjennom osv. Det kommer til ta tid skrive det og fikse bilder.

Og kanskje jeg har noe mer p hjertet. Hvem vet.


 

Den sterke uroen

Det ikke ha noe gjre er frustrerende. Spesielt hvis man sliter med mye uro og stress. Og da snakker jeg om det indre, ikke det ytre. For jeg har langt ifra stress i hverdagen min, men heller det motsatte. Jeg har altfor mye tid til rdighet. Og jeg har "ingenting" gjre.

Ja, jeg skrev ingenting i hermetegn. For vet dere hva - det er ALLTID noe gjre. Men er man mye sliten og i drlig form, s er man like langt - og uroen blir bare sterkere, for da blir man tvunget til sitte i ro og kjenne p den.

S hvorfor ikke bare finne p noe sysle med hjemme? Joda, jeg har faktisk skaffet meg mange "sm" hobbyer som jeg kan gjre hjemme, men greia mi er at jeg har altfor mye uro til klare gjre s mye (faktisk). Jeg blir p en mte handlingslammet og vet ikke hvor jeg skal gjre av meg. Har ikke ro nok til sette meg ned med n ting av gangen over tid. Gr bare fra det ene til det andre, og ofte s er jeg for sliten i hodet og trtt til orke noe av dette og ligger bare og halvsover p sofaen.


N nylig gikk jeg til anskaffelse av Lego. Elsket det da jeg var liten, og det var gy prve igjen. Blir aldri for voksen til snt!


Puslespill, playstation og Tv/film... Ikke nok?



Neida...

...m gjre litt hndarbeid ogs. Det har jeg likt holde p med i mange r n, og har begynt spille litt dataspill:


Gode gamle Roller Coaster Tycoon! Spilte dette hele tiden p slutten av barneskolen, og jeg er jaggu hektet igjen. 


Abonnerer p Illustrert Vitenskap. Veldig interessant og lrerikt. Fint for meg som hverken jobber eller gr skole er det ogs. 


Fargelegging begynte jeg med for en liten stund siden. Tiden gr innmari fort! Plutselig s kjenner jeg at jeg har skikkelig vondt i hodet og nakken og bare m avslutte for en liten stund. Anbefales! Tar bort mye uro.

Men hva om ikke dette er nok? Hva gjr jeg da?


Gr tur hvis formen er relativt grei.

Heldigvis s har jeg stallen de dagene jeg er i god nok form til dra dit. Da flyr tiden avgrde og jeg storkoser meg med hesten(e). Treffstedet har jeg ikke vrt p p (altfor) lang tid, men n har jeg bestemt meg for dra tilbake igjen. Jeg m. Skal.

Og s har jeg en ting til som jeg er veldig glad i. Og det er vre med p filminnspilling! Tidlig denne uka var jeg med p innspilling av en reklamefilm, hvor vi hadde en busstur litt utenom det vanlige. Bussing rundt i Trondheim by i over 2timer. Jeg STO nesten hele tiden. Snakk om f vondt i bena da... Og ryggen... Men det har ikke noe si, for det er s absolutt verdt det. Gir meg s mye psykisk. Dette har jeg lyst til holde p med.


Det skulle vre en regntung dag, s vi ble rett og slett dusjet med en sprayflaske med vann. Jeg behvde bare vre vt p den ene siden, da kameraet var fra den vinkelen. Ser ut som jeg har vrt i en storm som har blst vannrett regn.

S. N m jeg prve bli kvitt den p en eller annen mte. Nr jeg ikke mestrer den godt nok ved gjre alle disse aktivitetene, s m jeg bare fortsette jobbe med uroen. P et eller annet vis.

 

 

Ridetur i syden-varmen

N er det skikkelig varmt her i Trondheim. Skikkelig varmt! Sydentemperatur. Litt for varmt for min del, for jeg er ikke laga til s mye varme. Men skal ikke klage. Jeg holder meg bare inne p det verste jeg... 

Idag har jeg (endelig) ftt kommet meg en tur i stallen. Jeg har ikke vrt der p leeeeenge. Har jo vrt s mye drlig i det siste. Var ikke i noe god form imorgest da jeg stod opp heller, men jeg dro avgrde allikevel. N er det alts p tide! Prve ihvertfall.

Og det gikk bra. Sliten, men god-sliten. Og fornyd. 


Utsikt over Trondheim By.

Jeg prvde finne tilbake til den plassen som vi kalte for "Utsikten" da jeg gikk p ungdomskolen. Det er mange r tilbake, det. S jeg var spent p om jeg fant det igjen - men jaggu, det gjorde jeg! Men.... Utsikten skal det ikke hete lengre ihvertfall. Det var jo helt igjengrodd! Jeg som tenkte ta et bilde ble ganske skuffet kan man si. Men, ikke verdens undergang. Loke og jeg red litt rundt andre steder og utforsket nye stier. Litt kjligere og svalt i skogen, s det var godt innimellom "slagene" med solsteik.


Dette bildet ble tatt oppe p "Utsikten" av meg og hesten Pia 06.05.2005. En stund siden det, gitt!
N ser man ingenting, for trrne er blitt s hye.


Dette bildet tok jeg uten at jeg visste det. Det ble jo knallfint jo.


Fornyd etter denne dagen. Varmt vente p bussen, men igjen - skal ikke klage.

Hest er terapi ♥

 

Tre r p ya

Igr var det nyaktig tre r siden jeg "offisielt" flyttet inn i den kommunale leiligheten jeg n fortsatt bor i. Det var en lang og humpete vei fr jeg fikk den. Det tok faktisk tre r p venteliste - hvorav siste halvret jeg sto p prioriteringslisten. Ting tar lang tid... Jeg ble ikke s hyt prioritert med andre ord. Men etter en del styr rundt flytting hit og dit (det er et eget kapittel), s ble det litt krise. Heldigvis s tok det "bare" et halvt r til jeg fikk leilighet...

Fikk leiligheten allerede i mars, ret 2013, men i og med at jeg var tvangsinnlagt p Levanger sykehus (psyk), s fikk jeg ikke flyttet inn fr utskrivelsesdatoen - alts 17.juli. Jeg hadde s smtt begynt flytte inn ting p sm permisjoner (mtte ha noen med meg, s jeg var aldri alene), og hadde derfor ikke hverken overnattet der eller vrt over lengre tid. S da det ble en veldig br overgang fra ha noen rundt seg 24/7 innelst p en lukket avdeling, og til bo i sin egen leilighet helt alene. Men det gikk faktisk veldig fint!


Frste "Trondheims-tur" til leiligheten, og det frste mltidet ble innviet.

Disse tre rene har gtt sinnsykt fort. Tenk at det har gtt s lang tid, men samtidig s har det gtt innmari fort. Nesten som det var ifjor jeg flyttet inn! Men, n er det snart p tide flytte rva si nordover til Alta. Det er noe jeg har hatt lyst til allerede fra tidlig tenrene. Har gtt og snakket om det hele tiden, men N, begynner det bli alvor. N har jeg ingenting spesielt her i Trondheim som holder meg her nede. Jeg gr ikke skole, jobber ikke, driver ikke med travsporten lengre (men har ikke sluttet med hest), og jeg har heller ikke noen spesiell behandling her, bortsett fra en psykolog som jeg ganske nylig har ftt. Men psykologer og leger finnes det der oppe ogs. Og s har jeg ogs ftt bodd i denne leiligheten en god stund n, s hvorfor ikke bare flytte? 

Men jeg vet ikke nr enda. Det kan vre allerede til hsten... til jul... eller neste r. Vet ikke eksakt enda, for det er mye rundt det flytte. Og s blir jeg jo reise halve Norge nordover. Ikke bare gjort i en fei det. Mye m ogs ordnes ifht NAV, kommunen, og div.i helseapparatet mitt. Og for ikke snakk om alle tingene som jeg m f med meg! Selvflgelig s m jeg jo ogs finne meg en plass bo. Komme til savne mine "Trondhjemmere", men ingen vil bli kvitt meg helt, for jeg kommer selvflgelig p besk i ny og ne!

S, da vet dere det.


 

 

Positive ting hver dag

N skal jeg prve noe nytt. Jeg har tenkt ha et ml om  prve finne de positive tingene som skjer i hverdagen. Gjerne ta bilde/r av det, og s laste det opp p instagram. Det er s lite som skjer om dagene siden formen ikke er s bra for tiden. Det blir lite gjre da jeg ikke har energi, men samtidig s m jeg prve motivere meg til gjre noe. Dagene blir s utrolig lange, og rastlsheten og den indre uroen plager vettet av meg. Og s m jeg tenke positivt. Finne de positive tingene. Om s bare sm "fille"ting, men aller helst minst n ting. Ikke sikkert jeg klarer det hver dag, men jeg skal prve. Forhpentligvis vil jeg f litt mer motivasjon til f rumpa opp av sofaen og finne p noe gjre som gir meg positiv energi - selv om det kan vre litt tungt og slitsomt. Kanskje jeg blir litt ekstra sliten etterp, men so what? Det skal vre verdt det.

Det vil bli lastet opp p instagram, og noen ganger s kan det nok hende at jeg lager et relatert innlegg her p bloggen. Hres det ut som en god id?

Flg meg p instagram!
eirampia




 

Kortmans lysstperi

Da vi var p familietur med bobil (link til innlegget), s dro vi innom Kortmans Lysstperi, der de hadde lys i alle mulige slags dekorasjoner, servietter og karameller + mye mer. Masse fint se! Hadde jeg hatt god rd, s hadde jeg nok handlet en del, men det var jo s mye velge i at det ble vanskelig vite hva man evt skulle kjpe. Det var vel litt derfor jeg ikke handlet noe ogs.

Kortmans lysstperi:
http://www.kortmanlys.no/

P lven har de en utstilling/museum fra gamle tider. Utsnitt fra hjemmesiden: "Museum med samling av kulturminner med blant annet fullt utstyrt landhandel, kjkken fra 1930-tallet, og stue fra 50/60-tallet, gammel utedo, samling av gamle bilskilt fra alle USA`s stater, kaffekanner, matbokser og mye annet som skaper en avslappende og god atmosfre"

De har ogs en kaf med en supergod softis! Anbefales dra dit alts. Det ligger ganske nrt sen, som er et sted mellom Trondheim og Levanger (for forklare det enkelt).


Massevis av lys.


Nydelige farger. Det var veldig fint glitter/glinsing i disse lysene, men vanskelig se fra disse drlige mobilbildene.


Denne likte jeg. 

I dette hjrnet var det ogs en del, kremt...ting som ikke passer seg for barn. Utrolig hva de finner p lage lys av.


Fra museumet. Noen som blir nostalgisk n?













Noen som ble nostalgisk? Jeg ble. Enda mer gy for mamma og mormor, da siden det meste her var fr 90-tallet (jeg er fdt i 89). Men gy allikevel. Jeg har jo ftt med meg noe fra oldemor og besteforeldre, blant annet. For de som kjenner meg vet at jeg elsker nostalgi.


En ordentlig amerikans kaf.




Tid for softis!


Mmmmm. Den var knall. Skikkelig mye vaniljesmak i den.


God sommer!

 

Bobiltur til Frosta i nydelig sommervr

Denne helgen som var, dro jeg, mamma, mormor og typen til mamma p en bobiltur til Frosta i Nord-Trndelag. Ikke s langt, men en tur er en tur! 

Vret var bare helt nydelig og vi hadde sol hele tiden. Da jeg kom hjem hadde jeg ftt skikkelig farge i ansiktet. Greit ikke se s blek ut nr jeg ser litt blek og sliten ut fra fr.


Frosta er kjent for sine gule lyktestolper.


Parkert og klar for nyte turen. Vanskelig se p bildet, men utsikten er over Trondheim og hvis man zoomer mye inn, s ser man Tyholttrnet.


Vi har rigget oss til, og sprettet len og pnet Cheeze Doodels`n. En liten forrett fr grillings.

Det var (som vanlig) kaldt til meg som er en frossenpinne med stor F. Heldigvis s ble det varmere utover kvelden. Da kunne jeg ha sittet i T-skjorta (som jeg ikke hadde med meg). Litt rart at det gr an at det kan bli s mye varmere p kvelden enn p dagen.


Mamma begynner f teken p fotografering.


Naboene koser seg i solen de ogs.


Beste mormora i verden.


♥♥♥

Vi ble der bare ei natt, men turen var ikke over fr utp kvelden, siden vi kjrte innom litt her og der. Fint oppleve litt ting nr man frst er p tur, og ikke bare vre en kveld, sove ei natt, st opp og s dra hjem. Vi svingte innom en liten selvbetjent "butikk", hvor de solgte kortreiste grnnsaker, kikket p noen helleristninger - og stakk innom Kortmans Lysstperi.


Helleristninger.


Jeg ble litt skuffet over helleristningene, men det er vel kanskje bare fordi jeg er vant til helleristningene i Alta, Finnmark? Men alltid interessant se.


Mmmm. Markjordbr.

Angrer (nok en gang) p at jeg ikke tok med speilrefleksen...

Link til innlegget med bilder fra Kortmans Lysstperi og museumet:
Kortmans Lysstperi

 

Innleggelse p Alta Helsesenter

N har jeg vrt i Alta kun i litt over ei uke, og fr jeg reiste var jeg innlagt p sykehuset og DPS i Trondheim. Formen holdt visst ikke s lenge.

Behandleren min i Trondheim ringte p legevakta i Alta for bestille en time til meg etter ha snakket med meg p telefon. Jeg tenkte shitt au, det kan vel ikke skade ta en sjekk. Den sjekken viste seg vre viktig. Kaliumen var nok en gang lav, s da trengte jeg pfyll. Kalium er kroppens elektrolytt- og saltbalanse, og er veldig viktig for kroppen. Det kan vre farlig for hjertet, s derfor var det viktig at jeg mtte si ja til denne innleggelsen. Heldigvis s behvde jeg vre der bare ei natt. Jeg hadde aldri dratt p legevakten om ikke behandleren min hadde fikset den timen til meg. Det skal mye til for at jeg oppsker lege p egenhnd...

Men steike s mye intravenst jeg fikk p den korte tiden jeg var der. Jeg fikk hele 3liter vske og er n helt plsen og "oppblst" i kroppen. Ser ut som jeg har lagt p meg, men vet at det bare er vske og at det gr fort ut igjen. Trster meg med det. Vet det av erfaring ogs etter utallige tidligere innleggelser. Kroppen min er ikke s vant til ha s mye vske i kroppen, for jeg er generelt dehydrert hele tiden. Derfor holder kroppen p alt den fr.


Utsikt over Alta-elva.

Kjedelig at jeg ikke greier holde formen oppe, at jeg skal ramle s fort. P bare to uker. Jeg m virkelig prve ta meg selv i nakken. Vil jo vre i form nok til kunne vre med p ting. Heldigvis s har jeg allikevel ftt gjort en del hittil mens jeg har vrt her, s jeg er rimelig fornyd med det. Men s er jeg jo ogs godt kjent for presse meg litt hardt, s om det er positivt eller negativt er vel relativt. Var senest p ridetur samme dag som jeg ble innlagt. S jeg har det tross alt fint, og er veldig heldig som har mange gode venner, familie og tilgang til fine hester og omgs i et ordentlig trivelig hestemilj nr jeg er her. Jeg er takknemlig.

S n sitter jeg og ser p Idol etter ha "landet" litt. Kom ikke hjem fr p ettermiddagen, s det tar litt tid omstille seg. Det er meldt varmt og fint vr i Alta n i dagene fremover, s denne helgen tror jeg kan bli fin. Fr bare hpe at formen holder seg n da! En s kort innleggelse lser ikke all verden, men hjelper forhpentligvis litt iallefall.

nsker alle kjente, bekjente og lesere en fin helg!

Kroppen sa stopp

N er det en stund siden jeg har oppdatert her, men for de som flger meg p instagram har nok ftt med seg det jeg har gjort i det siste.

Den 2.april reiste jeg til Tyrkia hvor jeg var i to uker Det var deilig med litt sol bde for kropp og sinn. Kommer tilbake til Tyrkia-turen litt senere i et annet innlegg.

Det som har skjedd de siste par ukene er at jeg har vrt en del innlagt. P slutten av ferien s sa kroppen stopp. Jeg ble drlig. Ikke bare sliten, men kvalm, uvel og kjente meg helt utslitt. Jeg kom meg hjem uten problemer, selv om reisen var tung. Men s er det jo noe som er typisk meg: Roer jeg ned nr jeg kommer hjem? Lar jeg meg sove ut? Nei, og nei. Jeg sov kun noen timer (kom hjem p natta) og sto opp for dra p filminnspilling. Tiden p settet ble syv timer. Dagen etter dro jeg en tur p treffstedet, men dro ganske tidlig siden jeg flte meg drlig og hadde litt angst. Og da var det bare g hjemme og trykke og vre rastls mens jeg ventet p at kvelden skulle g slik at jeg kunne ta bussen kl.23.00 til en ny dag (natt) p filmsettet. Det tok 4 timer fr jeg var hjemme igjen. 

Den natten fikk jeg ogs bare noen f timers svn da jeg hadde avtaler p morningen. Men samme dag ringte psykologen til legen min for bestille en time til meg. Jeg dro til legen, og s var det rett p sykehuset uten ta en eneste prve eller sjekk.

Prvene p sykehuset viste lav kalium, lav blodprosent og jern + noe annet "smtterier". Normalt for meg det. Men jeg syntes jeg flte meg s mye drligere enn blodprvene viste, s jeg ble overrasket over at de ikke var verre. Men legen p sykehuset sa at det var nok ogs mye p grunn av drlig ernring, vskeinntak og mye aktivitet og lite svn.

Etter noen dager ble jeg skrevet ut. Skulle egentlig overfres rett til Nidaros DPS, men det var ikke plass der fr noen dager etterp. P DPSn var jeg innlagt i n uke. Fikk hvilt, mulighet for sttte og samtaler dgnet rundt nr jeg fikk det veldig vanskelig, litt hjelp til spise, og mtte spise en haug med tabletter.

N er jeg hjemme igjen og skal "holde ut" i en knapp uke fr jeg reiser nordover til Alta. Ser fram til det. Skal vre der i en mnd og det er frste gang p mange mange r at jeg skal feire bde 17.mai og bursdagen min der oppe! 


Maren og jeg gikk oss en rolig tur til andedammen i Ila. Godt f rrt seg litt.

 

Sydlige strk og selvskading

De aller fleste som kjenner meg, vet at jeg er en "selvskader". Det vil si at jeg har skadet meg slik at det vises p kroppen min.

Om sommeren, s bruker man lite klr, og kroppen er mer naken. Dere skjnner vel hvor jeg vil hen n. Alts, mine arr vises, og folk kan se det. Om jeg liker det? Nei, s absolutt ikke. Jeg skjemmes. Men samtidig s kan jeg ikke skjemmes heller. Det er min fortid, mine krigsarr, og mine kamper mot meg selv og mine flelser. Jeg kan ikke ta de vekk. De vil vre der i hele mitt liv. Jeg kan skjemmes hele livet om jeg vil. Men jeg vil ikke det. Jeg kan ikke gjre noe med det, jeg m bare akseptere det som har skjedd og det som jeg har gjort mot meg selv. Det er s absolutt ikke enkelt, men jeg m bare prve.

S frem til poenget i innlegget mitt; Her i de sydligere strk s er slike ting mer tabu. Det er lite snakk om det, og det er nok mange som skjuler det. Eller at det kanskje ikke er et like stort problem som oss i Norden? Hva vet jeg? Bare mine tanker. 

Jeg fr nemlig blikk, og jeg fr til og med sprsml. Folk som snakker tyrkisk til meg (jeg er i Tyrkia akkurat n per dags dato), som jeg ikke forstr, men allikevel forstr hva de sier. Jeg ser det p mten de snakker og mten de ser p meg - og hvor blikkene deres er. Det er ekkelt, flaut og skammelig. Hva skal jeg svare? Hittil s har jeg ikke sagt et ord, bare smilt forsiktig p en (kanskje? Forhpentligis?) litt avvisende mte. Flau og sjenert. Jeg ser at det hjelper for videre sprsml, iallefall. Det er det jeg vil. Hper p at jeg slipper forsvare meg. For hva skal jeg si? At naboens katt har klort meg? At jeg falt ned i et tornekratt? Jeg sloss mot en tiger da jeg beskte dyrehagen? Eller bare rett og slett si at det var et meget dumt sprsml? Folk skjnner jo _egentlig_ hva det dreier seg om. S hvorfor sprre s dumt?

Nei, si det. Vet ikke hvor jeg vil hen selv med dette innlegget egentlig. Det var vel mer som en "idemyldring" og tankespill fra min side.

Det er frst nr jeg kler av meg klrne at jeg merker blikkene, og bare ser for meg alle de tankene som surrer rundt i hodene deres. Ser jeg ut som en selvskader? Nei, mest sannsynlig ikke. Men det er ikke bare meg. Det er ogs mange flere der ute som er selvskadere, som man aldri skulle tro at var det. Tygg litt p den. Og til slutt: Vr s snill bare la vre spr. Det holder i btter og spann  se hvor blikkene deres fester seg.

Det var bare en liten oppfordring ifra meg. Og kanskje litt "out of topic", men dog.

Tilbake i behandling

Jeg har ikke snakket s hyt om det enda, men jeg har faktisk begynt g hos psykolog igjen. Etter at jeg var innlagt p Nidaros DPS n p nyret. s fikk jeg meg en kontaktperson som jeg kunne g via hvis jeg trengte nye innleggelser o.l. Tenkte mte henne et par ganger for bli kjent og f et ansikt forholde meg til. Etter noen samtaler s ble vi enige om at hun kunne prve hjelpe meg mot angsten, stresset- og den indre uroen jeg har inni meg. Jeg plages s innmari med det for tiden. S jeg skal gi det en sjanse. Har ikke gtt hos psykolog p to r n, s det er vel p tide prve igjen. Jeg er rett og slett drittlei av de flelsene jeg konstant gr og kjenner p om dagene. Det sliter meg ut, ikke bare psykisk, men ogs fysisk. Alt henger sammen.

Har ikke vrt p s mange samtaler enda, og noen samtaler har jeg mttet avsluttet halvveis i timen fordi jeg har vrt altfor sliten til klare henge med... Men jeg prver iallefall.




 

Ute p Cruise

Etter ha tenkt mye og lenge p en reise som mor & datter, s fant vi til slutt et forslag som falt i samme smak hos begge to - nemlig en tur ute p havet. Etter en liten flytur fra Trondheim til Oslo, en togtur til Oslo S - og deretter en busstur til btterminalen hvor Color Magic sto og ventet p oss. S da var det tut og kjr ute p bljan bl. Kvalitetstid med mamma`n min.

Langt oppe i skyene. Fikk et blinkskudd her hvor flyet akkurat flyr ut av en sky. Helt hvitt p den ene siden av vingen, og bltt p den andre.

Se s koselig og fin lugar vi fikk. Og sjekk det store vinduet da! Det frste jeg sa var "Ooooh, for et stort vindu! Strre enn m jo".

Og da greide jeg selvflgelig ikke dy meg. Mtte jo bare klatre opp i vinduet.

Color Magic har lagt fra kai, og har n rettet snuten mot Tyskland, nrmere bestemt, Kiel.

Vi hadde egentlig planer om sette oss oppe p toppen av bten i den restauranten for se p utfarten, men det var allerede blitt stappfullt av folk, s da satte vi oss heller ned p en litt roligere restaurant nederst i bten og tok oss et glass Strawberry Daquiri hver. Nam. Forfriskende og god. Smakte som en blanding av smoothie og slush, med en liten drt alkohol oppi. De kunne like s godt ha slyfet alkoholen, for det smakte nesten ingenting av den. Den er no uansett ikke s viktig at det gjr noe.

Og n skal jeg fortelle dere en ting. Meg i et ntteskall. Toillhau, fjern og klbbete. Tror dere ikke jeg greide miste romkortet da? Etter snn... Tja. To timer?

Da mtte vi dermed lpe ned til resepsjonen og si fra slik at vi kunne f nye kort med ny kode. Tenk, det str jo hvilken lugar vi har p kortet, s da hadde det blitt veldig lett for de som liker vre kriminelle  rane oss. Steike ta. Men det gikk bra!

Og s var jo mamma litt smslem med meg da vi gikk ned i resepsjonen. "Du skjnne, dattera mi greid  rot bort kortet sitt. Ka ska vi gjr? Fr vi nytt?" Resepsjonsdama spurte "Er det Marie?". Mamma svarte ja, og jeg sto der i bakgrunnen og skjemtes og flte meg som en 9-ring som hadde vrt s dum og ansvarsls at jeg hadde mistet kortet mitt. Det var visstnok mamma sitt virkemiddel for vre sikker p at vi skulle f oss nye kort. Men tror ikke det var til noe ekstra hjelp, vi hadde vel ftt nye kort uansett. Dette er nok noe som skjer hele tiden med andre, s de er vel vant til det, og har alltid en lsning p det. Ble litt smsur p mamma, men greide ikke vre sur heller. Det var jo egentlig bare komisk hele greia.

Jeg har en mistanke om at kortet ble igjen i stolen p restauranten der vi drakk Strawberry Daqiuri. Jeg hadde stukket kortet i baklomma, s det var vel det som hadde skjedd, vil jeg tro.

Etter ha kikket oss litt rundt p bten, handlet p TaxFree`n og diverse, s innviet vi den frste kvelden med litt vin, l og trrfisk p lugaren fr vi gikk opp i restauranten p toppen og hrte p livemusikk. Det var nydelig der oppe. En helt annerledes stemning enn da vi var og snuste p plassen tidligere p dagen. Dempet belysning med "stjerner" i taket, behagelig lys og fin musikk. Og hyggelige kelnere.

Vi fikk mange blikk fra andre. Det var en overvekt av "eldre" der, og de kikket masse p oss og tenkte sikkert sitt. Jeg ser jo s ung ut, s de var nok ganske sikker p at jeg ikke var fylt 18. Stakkars mamma som ble mistenkt for dra med seg lille dattera si ute p "fylla".

Det som var litt gy, og egentlig en liten lettelse, var da en av kelnerne kom bort til oss, etter at jeg hadde vrt og kjpt l til meg og mamma. Han spurte "How old are you?", og da svarte jeg at jeg var 26r og spurte han om han ville se legitimasjon. Og det ville han. Da han fikk se legitimasjonen min s begynte han le og sa at jeg kom til se veldig bra ut da jeg fyller 50, haha. Enn mamma da, som snart er 50? Vi lo godt av den. Det var han som sto i baren som ble veldig usikker p meg og spurte kelneren om han ikke kunne g og sprre meg. Det var litt deilig at de andre p restauranten ogs ble vitne til at jeg faktisk var over 18. Vi tuller mye om det, men ikke alltid like gy sitte og fle seg mistenkt.


Skl!


Og god natt. Fornyd etter frste dagen.


En enkel frokost p kjpesenteret i Kiel.


Og en meget god lunsj.

Etter ha vandret rundt og utforsket kjpesenteret (som var litt dyrt og lite salg p klr og andre ting), s satte vi oss ute og tok en utepils. Det var jo vr der nede. Null sn, varm temp og en god og varm strlende sol. 


Skl for Kiel.


Smiiiiil.

Denne gangen fikk vi med oss utfarten. Det frste vi gjorde da vi kom ombord, var lpe opp dit for sikre oss en plass. Mamma kjpte seg en Strawberry Daqiri igjen, og jeg tok meg en kopp kaffe. Dette var den samme restauranten som vi satt p kvelden fr. En helt annen stemning ja. Stor og fin utsikt p dagen.

Etter ha sittet oppe p restauranten, handlet litt mer p taxfree`n og spist middag p en annen restaurant, s var jeg og mamma sliten. S da vi satte oss ned og s film p lugaren. Mamma hadde ikke sett "Blgen" fr, s den hadde vi kjpt for ta med oss p turen. Det er en innmari bra film! 

Mens vi var inne p lugaren fikk vi med oss den nydelige solnedgangen, og vi var s heldig at vi fikk med oss at bten kjrte under "Storebeltet" - broen mellom Sverige og Danmark. Kjempeartig. Og s den fine solnedgangen attptil da.

Der har vi broen i sikte.

Jeg har en kort videosnutt p instagram (eirampia)

Etter tre timer, s flte vi oss klar til ta turen ut av lugaren igjen. Vi trivdes s godt p restauranten p toppen av bten, s vi satte oss der igjen den andre -og siste kvelden ogs. Denne gangen kom den samme kelneren bort til oss og lo litt av grsdagen. Han fortalte at han hadde ogs opplevd bli tatt som om han var under 18, og da var han 28 (!). S han hadde erfart det selv ogs, hehe. Jeg kan jo g som barn p bussen og jeg, hvis jeg vil det (og det er 16r)... Men jeg er s lovlydig av meg at jeg benytter ikke meg av det, og s synes jeg det bare er gy slenge en gyal kommentar til bussjfren hvis han spr. 

Etter en liten stund s gikk det opp for meg og mamma at vi snakket visst norsk med kelneren denne kvelden. Det gjorde vi nemlig ikke kvelden fr. Ergo s kunne vi jo ha snakket norsk med han da ogs! Snn kan det bli nr man er p en plass hvor det bruker vre flere nasjonaliteter. Mye smting som man kan tulle litt med i ettertid.



 

Vi trodde det var Wifi p restauranten, men fant ut at det var jo drinken som het for Wi-fi! Haha. 

Btens posisjon. Greit og interessant vite.

Promenaden. Er det ikke nydelig og lekkert?

♥ Takk for en fin tur, mamma ♥

N har jeg endelig begynt komme meg igjen etter turen. Var helt utmattet da jeg kom hjem, og har brukt flere dager p komme meg i noenlunde form igjen. Samme dag som vi reiste, s var jeg s sliten i fttene at det "brant" i musklene og jeg greide ikke f med meg bena s fort som jeg ville (som i drmme, bare at det var fysiske smerter tilstede). Var ogs uvel, fjern og smkvalm. Da vi kom hjem utp dagen s ble kvalmen bare verre og verre, men ble heldigvis en del bedre til dagen etter.

Det tar p reise alts! Selv om vi var borte i bare to netter. P bare noen f timer, s hadde vi rukket reise med bde bil, buss, tog, bt og fly. Og alle skjnner at det er mye stress komme seg til og fra mellom alle disse transportmidlene.

Men som jeg har sagt fr: Det er virkelig VERDT DET. Det er verdt reise og prve gjre noe som er litt gy og annerledes i en tung og kjedelig hverdag, selv om man blir veldig sliten etterp. Den drlige formen er heldigvis bare forbigende.

Summasumarium: Jeg hadde en kjempefin opplevelse, og er storfornyd.

Tilbake i samme stillingsposisjon som vanlig. Sofasliting, Tv-titting, og hndarbeid. N er det pske - ergo, snop som tilbehr. God pske!

 

Aktiv periode

Den siste tiden s har jeg vrt veldig aktiv. Jeg har gtt spaserturer hver dag p minst 1 time, sfremt jeg ikke har sttt p slalom, gtt p ski, eller vrt i stallen. I uken her var jeg i stallen 4 dager p rad, og det var s innmari deilig! Det har vrt s nydelig vr her i Trondheim n, s det var bare helt herlig.

Men, det er litt rart. Jeg spiser mindre, er mye (!) mer aktiv enn p lenge, og sover veldig drlig (ergo for lite svn og hvile). Hvor i all verden fr jeg energien ifra? Jo, jeg kjenner at kroppen er veldig sliten og at det nesten stopper opp (tom for bensin), men samtidig s greier jeg st p som jeg gjr. Jeg er ganske sta, s jeg gr mye p viljen. Men allikevel.

Skal jeg vente p "smellen"? Eller vil det g bra? Jeg synes det er deilig vre s aktiv som jeg er n. Jeg blir s mye bedre i humret, fr bedre samvittighet og er mer "god-sliten". Angsten, det innvendige stresset og uroen blir mindre, men dog ikke helt borte (det skal nok mer til for at det skal skje). 

Jeg fr iallefall bare nyte at jeg endelig har mer overskudd og lyst til gjre andre ting enn slite ut sofaen og mure meg helt inne og leve meg inn i Tv-verdenen. Har gjort det lenge nok n. Var s langt nede og helt utslitt (mest psykisk). Ble mye bedre etter ha vrt innlagt! Jeg er s glad for at jeg ba om hjelp da jeg ble s desperat og ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg.

P tur sammen med alle tre treffstedene her i Trondheim. Veldig sosialt og godt med mosjon og frisk luft - og ikke minst med et bl og blkaffe!

Spontant gikk jeg i boden for hente opp langrennskiene mine (sto p slalom uken fr) og tok bussen opp til Skistua (Grkallen) for g meg en tur alene. Vel, ble ikke s mye alene akkurat. Det var hundrevis av folk i lypene og jeg fikk kjenne p den sosiale angsten og flelsen av at alle kikket p meg og vurderte meg opp og ned og i mente, men jeg prvde drite i det. Det var ikke enkelt, men jeg gjennomfrte det! Jeg slet med tilbaketuren da, kroppen ble nesten tom for krefter, men det gikk bra. Det var kjempegodt komme seg ut i det nydelige vret!





Skileik! DET er gode minner fra barndommen det. Take me back in time, please. Moro se at den bakken fortsatt er i aktivitet. Kjempeflott og gy for barna.

Jeg kjente virkelig hvor mye jeg savnet vre barn. Barneskolen var en veldig fin tid for meg.

Satte meg ned i sneskavla og nt de varme solstrlene mens jeg ventet p bussen hjem igjen.

Jeg har vrt s heldig f lne Loke masse denne uka, og vi har hatt veldig fine turer ilag. Det er mye sn n, s vi har gtt i masse dyp sn og virkelig ftt brukt oss (ja, jeg blir ogs ekstra sliten nr hesten jobber ekstra). Kjempegodt for kroppen og psyken. Loke er en stor og stdig hest. Rolig, men sprek p samme tid. Og litt sta, iblant. Men ikke minst veldig, veldig snill.

Utsikt over Trondhjem by.

Av flere av mine spaserturer s er det fint vr (og drlig vr, men det sier vi ingenting om), og da kan man se himmelen i mange nyanser og med flere fenomener. Jeg har som regel ikke med meg kamera da turene mine er mer for mosjonere, men det hender mobilen min funker. Kommer an p lyset. Derfor har jeg lite bilder vise fram, dessverre. Men, det viktigste er jo at jeg fr nyte det i nuet! Det sies at "Har man ikke tatt bilde av det, s har man ikke vrt der", og i disse dager skulle man tro at det er snn det er. I gamle dager s fantes det ikke kamera. Hvordan klarte vi oss uten, tro... Man skal nyte tilstedevrelsen. Snn er det.
 

N hper jeg denne perioden vil vare - lenge!

 

En fin vinterdag i alpinbakken

N er det kommet masse sn her i Trndelagen, srlig litt oppe i hyden er det spesielt mye - og det passer jo supert til st p alpint! Det er kjempelenge siden sist jeg sto p slalm, s det var moro gjre det jeg brukte holde p med masse i mine "yngre" dager. I de mest aktive periodene s sto jeg nesten hver helg om vinteren! S jeg ble ganske dreven p det. Elsket kjre utenfor lypene, snurret rundt med skiene og kjrte baklengs (twin-tip).

Jeg kjente at formen er ikke som den har brukt vre. Muskelmassen har tapt seg masse, s jeg var ganske svak i bena, ble fort sliten, og litt rusten i teknikken, men det gikk seg til ganske fort. Gy er det uansett! Det er som ha lrt seg sykle; har man en gang lrt det, s glemmer man det aldri.

Da jeg kom hjem var jeg ordentlig godsliten, s det var veldig godt bare sitte i sofaen (for en gangs skyld) resten av kvelden. Og jeg var i godt humr hele kvelden. Etter s lang tid med depresjon og drlig form, s trengte jeg dette! Deilig. Hper vinteren holder seg slik en liten stund til, for dette vil jeg ha mer av (og langrenn, selvflgelig). Men sn har vi mer enn nok av n, synes jeg. Litt lengre ned i lavlandet s er det bare slaps og drit, s vi trenger ikke noe mer, s lenge det fr ligge i fred en liten stund fremover.


Meg og Annikken 


Se s fin vinterstemning


Grillings p gang


En liten kar under fin landing.


Trivelig selskap.


Det er n man kjenner hvor flott vinteren kan vre.


Dagen over, og klar for dra hjem.


♥ Tusen takk for en kjempefin dag ♥

 

Spaserturer

Den siste tiden s har jeg blitt mye flinkere til g meg turer. Det er alltid s kjedelig g alene, det har vrt mrkt og jeg har vrt deprimert og sliten. Da er tiltakslysten s drlig. Men n er det blitt lysere, og jeg har satt inn stabeisted i meg. Etter ha gtt noen turer s merker jeg n hvor godt det er, s n er det ikke s vanskelig ta seg en tur ut! Deilig. Jeg merker det s godt p humret. Jeg elsker vre ute i frisk luft, og det beste er nr man kommer inn igjen i varmen snufsete og "god-sliten". Rastlsheten er mindre, og samvittigheten bedre. Og ikke minst, s gr dagene mye fortere og er lettere komme seg gjennom.

Nr jeg gr s gr jeg rundt en times tid. Det er egentlig litt for mye kjenner jeg, men det er fint presse seg selv litt. Blir sikkert bedre etterhvert tenker jeg. Jeg kjenner at jeg har kommet inn i en fin rutine n, s dette skal nok bli bedre!

Jeg har jo vrt flere ganger i marka p tur, sammen med andre, men det blir noe helt annet g alene - bare for g, liksom. Det er litt kjedelig, men godt allikevel.


Spaserturene gr rundt Nidelva som regel.


Utsikt mot Nidarosdomen, Tyholttrnet og festningen.

Det er s avslappende st og se p endene p den stille elva. Legg merke til hvor knapp overgang det er fra sn- og ikke sn p toppen av skogen. Litt fascinerende.

Lysene slo seg p akkurat da jeg skulle ta bilde av disse fuglene som har samlet seg s mange ilag at det ser ut som treet har ftt masse nye blader p toppene. Det ble en helt annen stemning p gatelyktene p.


Og plutselig s fly de, hele gjengen!




Litt urban kunst under Elgeseterbrua.


Elgeseterbrua. Trondheim by night.


Nidarosdomen.


Festningen i mneskinn.

Jeg kunne ha vrt flinkere til ta bilder, men det har ikke vrt helt i tankene mine p turene. Mlet har vrt og gtt i et litt ordentlig tempo med Radio Norge p rene, og det har bare gtt fint. M si jeg har savnet speilrefleksen p turene ganske ofte, da det har vrt s mange fine motiv og fin himmel med vakre lys, og det har ikke bestandig vrt oppholds heller. Men, jeg skal ta det med meg en gang, for jeg tar aaaaltfor lite bilder for tiden. M skjerpe meg der. Jeg VET jo hvor godt jeg liker ta bilder, og at det gjr meg i godt humr. Meeen... s var det den psyken da. 

Man skal ikke undervurdere hvor godt det er komme seg ut i frisk luft!

 

Gratulerer med morsdagen



Gratulerer s mye med morsdagen til alle mdre, til de som ermormor og oldemor - og til de som er s heldige f oppleve vre tipp-oldemor!

♥ Og s vil jeg legge inn en ekstra gratulasjon til min kjre og flotte mamma♥

Vi tilbringte dagen sammen p Prinsen kino og s p selveste Snsa-mannen. Utrolig vakker og rrende film. Anbefales p det varmeste. Takk for en fin dag, mamma!

Happy (?) Valentines Day

Vet ikke hvorfor, men jeg har aldri vrt begeistret for denne dagen. Det er jo selvflgelig trivelig for de som har en kjreste/samboer/ektefelle, som bryr seg om denne dagen, men hva med vi som ikke har det? Mange fler nok ogs p et stort press og forventninger p denne dagen.

Jeg fler meg iallefall veldig alene. P en mte har jeg kanskje "valgt det litt selv", da jeg sliter s mye med meg selv, og jeg har da vanskelig for kunne dele livet med en annen person. Det burde jeg bli flinkere p. pne meg selv litt og slippe inn andre i mitt liv. Men det er vanskelig.

Det sitte i sofaen og se p all reklamene i butikkene og alt snakket p Tv-skjermenomValentines Day, gjr meg bdedeprimert og litt irritert p hvorfor man ikke skal kunne glede hverandre hver eneste dag ret rundt? Hvor mye mer glede er det ikke nr man blir overrasket? En slik dag blir litt kunstig for meg. Deprimert blir jeg fordi jeg fler meg alene og utenfor samfunnet. Fler det er s meningslst. Det skaper et slitsomt stress og press p folk.

Valentines Day er enda en dag som ikke er norsk, men som vi har tatt til oss. Hvorfor? Det ligger masse penger i det. Garantert. Butikkene tjener masse p det. Visste du at vi bruker mye mer penger p Valentines Day enn morsdagen? Jeg leste det i en artikkel igr. Men morsdagen liker jeg. Det er fint sette litt ekstra pris p mammaen min. bruke masse penger p det er ingen ndvendighet, det er handlingen og tanken som teller.

Det er sikkert flere som n tenker at jeg bare er "barnslig" og teit som tenker snn, og at jeg m skjerpe meg. Men flelser kan jeg ikke noe for, og jeg har n valgt vre rlig.

Jeg er helt sikkert ikke alene.

En fin familieuke

Siden jeg ble skrevet ut fra Nidaros Dps i forrige uke, s har jeg gjort noe hver eneste dag - opptil flere rend. Uvant for meg! Men veldig innholdsrikt, og uka har gtt temmelig fort.

I helgen fikk jeg mtt bde tante og mormor (som hadde reist fra Tyrkia), og farmor kom fra Alta p mandagen for bo hos meg noen dager. Kjempetrivelig. Vi fikk gjort masse ilag, blant annet en tur p City Lade, "familietreff" p Mormors, og turkosp Lian. Og kost oss hjemme, sklart.


Mtte mormor p "Mormors Stuer" p lrdagen. S triveli`atte.


P sndagen tok jeg buss inn til Stjrdal for beske tante og mormor som sov hos henne.
Da fikk jeg ogs litt hundekos♥


Chakira og Chakko med lille Kiara imellom seg.

Men alt har sin pris. Igr ble jeg plutselig drlig. Bestemor og jeg hadde tatt trikken opp til Lian hvor vi hadde med oss varmt vann p termos og mekket oss noe pulverkaffe med noe godt spise. Etter at vi kom hjem, s satte jeg meg ned med en kopp te siden jeg var veldig frossen. Det var som om en bryter som slo seg av. Jeg ble innmari sliten, og drlig. Prvde frst en god stund slappe av i sofaen, men mtte prve ty til senga (noe som "aldri" skjer) da jeg ikke ble bedre. Men ligge i senga funket ihvertfall ikke. Kroppen og hodet var i helspenn og jeg kjente angsten som prvde ta over kroppen min. S da var det bare st opp igjen og sette seg ned ved farmor som satt og strikket. Jeg greide ikke gjre noenting.

En litt nedsndd sitteplass ved Lianvatnet, men den var helt okei!


Smiiiiiiil, til kamera`

Vi hadde jo ogs planer senere p dagen, og det virket som at jeg ikke skulle klare komme meg ut dra igjen - men joda, s sta som jeg er s dro vi til byen p Mormors Stuer for mte mamma og mormor. Da jeg fikk litt adrenalin i kroppen, noe vske og noe salt, s gikk det relativt greit. Det ble heldigvis ikke s lenge til sengetid etter at vi kom hjem igjen.


Farmor, meg og mormor. Kan ikke huske sist alle vi tre har mttes samtidig!


Mamma var nettopp kommet fra Thailand, s hun var liiiiiiiitt brunere enn meg.

Farmor dro idag tidlig, og jeg prvde meg p en liten bytur sammen med treffstedet, men mtte bare gi opp etter en liten stund. Jeg var s drlig, s det ble bare selvpining. Det frste jeg gjorde da jeg kom inn dra var g p soverommet for hente dyna og puta og slengte meg ned p sofaen og knasket litt salt potetgull med litt pepsi max til. Kvalmen ble litt bedre av det, heldigvis.Jeg er fortsatt hjemme, og vil forbli hjemme resten av kvelden.

Som sagt, alt har sin pris...



♥ Tusen takk for besket ♥

Lihkku Beivviin - Gratulerer med dagen!

Idag er det Samefolkets dag, og jeg vil gratulere s mye til alle flotte samer der ute.

Og jeg som er medlem i samemantallet fler for gratulere ekstra mye - ogs til meg selv!

Lihkku Beivviin


Denne heklet jeg selv for noen r siden - og den skal ogs brukes idag.

Det er sikkert mange som ikke vet hva denne dagen betyr/gr ut p, s derfor legger jeg til et lite innlegg fra denne nettsiden:

"Samefolkets dag markeres p ulike mter i hele landet og blant samer bde i Sverige, Finland og Russland. Men dagen markeres ikke lenger bare blant samer, blant annet bruker mange skoler og barnehager denne dagen til bli kjent med samisk kultur. Noen av dem har ogs samisk kultur som tema hele denne uka.

- Dette er en viktig dag for samene, en dag som markerer det samiske fellesskapet og den samiske tilhrigheten. Jeg er glad for se at denne dagen blir markert med ulike arrangementer i store deler av landet, ogs der det samiske ikke er s synlig til daglig. Dette er med p gjre denne dagen mer spesiell for oss alle, sier sameminister Rigmor Aasrud.

Samefolkets dag har vrt markert i de fire landene hvor samene bor siden 1993. Dagen ble offisiell flaggdag i Norge i 2004, og p flere offentlige bygninger heises det samiske flagget sammen med det norske. I r flagger regjeringen med samisk flagg foran Statsministerens kontor ved Akershus festning. Dagen blir ogs markert internt med et arrangement i departementsfellesskapet."

En drlig start p ret

Siden fjorret hadde en drlig start med sykehusinnleggelse, s hadde jeg hpet p at det ikke ville bli det i r ogs. Det var jo tross alt en god stund siden jeg var innlagt sist. Men den gang ei. Allerede 5.januar mtte jeg inn p sykehuset. Fikk pfyllelse av kalium og vske intravenst mens jeg var koblet til et telemetri-apparat for flge med hjerterytmen. For de som ikke vet, s gr kalium-mangel utover hjertet og man kan f hjerterytmeforstyrrelser (som jeg har av og til), og til og med dd - i verste tilfelle. Derfor er det viktig med pfyll og overvkning.

Var ikke der s veldig lenge fr jeg fikk reise hjem. Fortsatt veldig sliten, men jeg var ferdigbehandlet, s da var det selvflgelig ingen vits i ligge p sykehus. Jeg prvde komme meg gjennom dagene p et vis. Depresjonen og angsten har preget meg ganske mye den siste tiden. Har vrt mye inne hjemme alene, s jeg har ikke ftt s mye positive "input" heller. Kom meg et par turer i stallen bare - men hey s godt det gjorde meg! Flte meg bedre psykisk i to dager fr det gikk tilbake til tungsinn igjen. Tusen takk til deg, Roy Arne. Uten deg hadde jeg ikke kommet meg i stallen! Hadde jeg vrt i bedre fysisk form, s hadde jeg sikkert klart presse meg noen turer til. Greide komme meg litt ut p treffstedet noen korte turer i det minste. Og heldigvis for det.Alt har vrt et ork. Det er ogs derfor jeg ikke har skrevet noe p bloggen den siste tiden. Tiltakslysten har vrt p bnn, s det har jeg hatt store problemer med. Husarbeid er et kapittel for seg selv. Viktige rend og forpliktelser har det ogs gtt utover.


Det sndde kjempemye da vi var ute p tur.
Nemo ventet ikke lenge fr han ristet snen av seg - p meg! Haha.

Det tok ikke lang tid fr jeg mtte inn p sykehuset igjen. For en gangs skyld s ba jeg om hjelp. f en liten innleggelse p Nidaros DPS nsket jeg meg s veldig. Jeg hadde ndd en topp (eller bunn?) der jeg ikke klarte noe mere. Ting var for tft, og jeg flte at jeg ikke greide vre hjemme lengre. Jeg fikk komme inn, men etter kun ei natt, s fant de ut at blodprvene var drlig igjen og jeg ble sendt p sykehuset - til min store fortvilelse. Jeg hadde hpet p f komme tilbake til Nidaros etter sykehuset, men neida. Jeg ble sendt p stmarka mot min vilje. Jeg ville fankern meg ikke dit! Hva skulle jeg gjre der? Oppbevaring. stmarka satte for hye krav til meg for at jeg skulle f vre der noen dager til. S da jeg ble overfrt p frivillig, dro jeg rett hjem. Nidaros hadde fylt opp plassene sine, s da ble det bare det jeg ville.Jaja. da var det tilbake til isolasjon og destruktive handlinger... Er vel egentlig litt min feil i grunn, men dog.

P stmarka mtte jeg bruke rullestol, faktisk. Jeg ble s innmari utslitt etter sykehus-innleggelsen.Det sier mye. Av og til sier kroppen bare ifra at nok er nok.

Men, jeg mtte bare prve ikke gi opp, for dette gikk ikke lengre. Tok kontakt med fastlegen med hjelp av ei (fantastisk) dame p treffstedet som sttter meg mye om dagene. Legen ordnet meg en plass p Nidaros igjen - og takk for det. Endelig fikk jeg ro p meg til slappe av,hjelp til f i meg litt mat og ha noen rundt meg til enhver tid som jeg kunne ta kontakt med da jeg hadde det vanskelig. Etter ei uke der flte jeg meg mye bedre. N er jeg utskrevetog fler meg bedre rustet til vre hjemme igjen. Hvor lang tid det tar fr det gr nedover igjen, det fr tiden vise. Det var iallefall godt med denne pausen fra hverdagen. Trivdes godt der, s dette tilbudet skal jeg benytte meg av igjen! Og da skal jeg be om hjelp litt tidligere enn jeg gjorde n. Har hele tiden gtt og tenkt at jeg er ikke syk nok til vre innlagt, samtidig som jeg ikke har turt fordi jeg er redd for bli tvangsinnlagt. Det skjedde jo (selvflgelig), s det var jo det jeg skjnte! Derfor ble skuffelsen og nedturen s stor. Nr jeg ENDELIG ba om hjelp, liksom. S skulle dette skje. Akkurat som jeg skjnte. Men, det gikk heldigvis bra til slutt.

Jeg sov veldig drligom dagene, s jeg var ofte oppe veldig tidlig, og da fikkjeg en del alenetid.S da kunne jeg bare slappe av med strikking, kryssord, Illustrert Vitenskap og God Morgen Norge!

Frokost-Tv er et fast innslag om morgenen - ogs hjemme. Rutine. Avhengig. Og s trivelig da!

Idag skal jeg treffe min skjnneste og beste mormor som har reist helt ifra Tyrkia (hun bor der) og hit for beske oss her i Trondheim. Det ser jeg fram til. See you soon!

Dag 26 - Favorittproduktet ditt akkurat n

Favorittproduktet? Menes det som sminke, lotion og lignende? Jeg regner med det. Isfall s kan jeg bare si at jeg er ikke den strste "sminkedukka" her i verden. Gr til daglig uten sminke, men gjr det av og til hvis jeg finner det for godt - eller nr jeg skal p festligheter eller andre litt mer spesielle ting i det daglige. Og da er det som regel snakk om bare eyeliner og mascara.

Men jeg har ikke det som favorittprodukter akkurat. Jeg er faktisk blitt veldig glad i en hndkrem. Jeg er veldig mye trr p hendene, sda fungererdenne supert for meg. Den trekker godt inn ganske raskt, er ikke s tykk - og hendene fles s glatte og fine etterp. Og den lukter bare himmelsk. Jeg har aldri vrt borti en s god krem fr. Kjper den p vanlig apotek.



~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dag 1 - Ditt siste innkjp
Dag 2 - 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3 - Noe eller noen du savner
Dag 4 - Dine 3yndlings-sangerakkurat n
Dag 5 - En sang som fr deg til grte
Dag 6 - En ting du aldri kommer til gjre
Dag 7 - Favorittmaten din
Dag 8 - Et tre r gammelt bilde av deg
Dag 9 - Smykkene dine
Dag 10 - Ett bilde av deg selv, tatt i dag.
Dag 11 - Ett bilde av hndskriften din
Dag 12 - Mobilen din
Dag 13 - 5 ting du nsker deg
Dag 14 - Noe du er redd for
Dag 15 - Rommet ditt
Dag 16 - En sang du er skikkelig lei av
Dag 17 - 10 personer/gjenstander du ville hatt med deg p en de y
Dag 18 - Ett bilde av deg selv som barn
Dag 19 - Innholdet i vesken din
Dag 20 - Parfymen du bruker
Dag 21 - Din verste uvane
Dag 22 - Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23 - Nattbordet ditt.
Dag 24 - Ett bilde av deg med en gang du har vknet.
Dag 25 - Noe du gleder deg til
Dag 26 - Favorittproduktet ditt akkurat n.
Dag 27 - En sang som beskriver hvordan du fler deg i dag.
Dag 28 - En vits/sketsj du syns er morsom.
Dag 29 - En kjendis du ligner p.
Dag 30- Den rareste tingen du har.

Moonshine in Turkey

Da jeg var i Tyrkia hsten som var, s kom fullmnen og skinte i fullt mneskinn p en klar og fin himmel. Den mtte jeg selvflgelig prve ta bilde av. Jeg forventet ikke at jeg skulle f s bra bilder med mitt kamera - i tillegg uten stativ.

 Utsikt fra mormor sin terasse. Hun borilike ved Side.



Jeg ble skikkelig glad over at jeg greide f s bra og detaljerte bilder av mnen med kun et hndholdt kamera. Brukte et Sony A57, og et 18-200mm objektiv. Artig!

Godt nytt r og alt det der

Ett r har gtt, et nytt r kommer.

Men jeg kjenner ikke at jeg sitter igjen med en jublende flelse om at det er et nytt r. Jeg synes dagen idag er akkurat den samme som dagen igr. Ingenting spesielt har skjedd i ret 2015, og jeg har egentlig ingen spesielle forventninger til 2016. Ingenting nytt og stort har skjedd i lpet av denne natten heller.

Et nytt r, og nye muligheter? En klisj det der. Mulighetene str foran oss hele tiden - hver dag, hver time, hvert minutt og hvert et sekund. Bare fordi det er et nytt r p kalenderen, s sitter man igjen med minner og erfaringer. De kan ikke slettes, men bare huskes - og eventuelt rettes p. Men jeg liker tanken " starte p nytt". De mulighetene man ikke tok da man hadde de kan man bare angre p, og rett og slett bare lre av - til neste mulighet byr seg.

Jeg hadde ikke noen heidundranes nyttrsfeiring i r. Spiste familiemiddag hos mamma, og s dro jeg hjem og tok meg et par l for meg selv mens jeg hrte p radio Norge og ventet p at klokken skulle bli slagen. Planen var egentlig g ut en tur for se p den offentlige rakett-oppskytningen fra festningen, men den ble dessverre avlyst p grunn av drlig vr. Det gjorde de rett i, fordi det blste djevler ute. Mange idiotersom var dumme nok og skjt opp allikevel og skapte massevis av sm-branner. 17 yeskader ble det p landsbasis og. Mange var nok heldig, og det gikk bra, men hvorfor ta risikoen tenker jeg da. Er det ikke bedre "tape" de pengene i raketter som ikke blir brukt, enn tape ditt eget hus? (evt andres....)

Jaja. En liten avsporing der. Typisk meg.


Digger hyttalerne mine.

Se p instagram-profilen min for se video av hyttalerne.
(p hyre side av bloggen)

Da klokken ble slagen kom ABBA sin "Happy New Year" p radioen, og jeg fant fram speilreflekskameraet mitt og filmet utenfor takvinduet. Jeg s en del raketter og hrte jubelrop fra naboer rundtomkring. M innrmme jeg flte meg litt alene da, men shit au. Det gikk da fint.

Beklager surre-lyden p videoen under. Autofokusen p kameraet som sliter i mrket.


Prvde meg p en selfie med alt i bakgrunnen, med halvveis suksess.


rets frste gode gjerning: Nyttrshilsen til mine naboer!

S til alle:
GODT NYTT R TIL BDE STORE OG SM HER I DEN LILLE STORE VERDEN

Julelei

Ja, du leste sikkert riktig. J-u-l-e-l-e-i. I ett ord.

N er det lillejulaften og selve julen har akkurat begynt (i mine yne). Men jeg fler den har vart mye lengre - i mange uuuuker. Det er nok p grunn av alt som vises i media. I hver eneste reklame er det reklame p alle disse "flotte og perfekte" julegavene til en "billig" penge (les: Kjkkenmaskin til BARE 3999,-! og lignende...), kjpepress, forventninger og alt det andre snakket om julestemningen. Lei av hre all den julemusikken overalt og. Alt skal liksom vre s flott og kos. S trivelig atte. Men er det egentlig snn i det virkelige liv? I de aller fleste tilfeller, s mener jeg nei. Det at det skal vre s myeglamorisering av alle sine liv gjr meg nesten kvalm. Blir bare mer deppa av det, selv omjeg vet at ting egentlig ikke er slik som alle skal ha det til. Men det gr innp en allikevel.

Jeg er ogs blitt s lei av Tv og all den julemusikken/praten, at mens jeg fant frem julepynten s slo jeg av bde Tv og logget meg av nett, for s sette p det nyeste albumet av min favorittartist p hyt volum med sub - og sang med for full hals! Det hjalp. Det var deilig.

N hrtes jeg veldig negativ ut, men jeg er faktisk det n. Jeg er s innmari lei, og jeg gruer meg til romjulen da ingenting skjer og det meste er stengt. Hva skal man gjre da? Kommer til kjede rvva av meg... Eller, jeg har heldigvis stallen da. Det vil gjre meg godt! Gleder meg iallefall til ikveld da jeg skal vre hos mamma m.familien her i Trondheim, og selvflgelig det samme imorgen. Blir kos pakke opp litt gaver og snn. Men ellers... nei.

Jeg har ventet til idag med finne fram det lille (plast)juletreet mitt, uten pynt, s jeg mtte prve se hva jeg hadde i jule-eskene mine, men fant ikke s veldig mye. Fant noe jeg kan lage pynt ut av, s fr se hvor mye jeg gidder lage idag/imorgen. Isfall s blir det mer pynt til neste r! Jeg vet jeg kunne ha gjort det tidligere, men har ikke tenkt p det - ei heller orket p grunn av formen. Lat, ja. Eller litt for lite energi og nedstemthet - alt blir et tiltak. S jeg har en liten "unnskyldning" der da.


Prver finne ut hva jeg skal ha p treet. Har funnet fram litt sysaker og diverse.

N sitter jeg bare i sofaen og prver slappe av. Sto opp kl.halv 7, og jeg har gjort noe omtrent hele tiden, s lufta har gtt litt ut av meg. Og jeg har (igjen) vondt i ryggen... Skal slappe litt mer av og koble litt ut med strikking og stillhet rundt meg. Litt senereskal jeg til mamma. Det blir no koselig det da :) Jeg trives alltidgodt sammen med familien min. Min frste jul her i Trondheim, og ikke i Alta, p mange r, faktisk! Eller, ifjor prvde jeg, men ble innlagt p sykehuset med influensa gjennom hele jula...... Vil ikke ha noen gjentakelse der alts!

Jeg er jo ikke bare negativ til alt, selvflgelig. Det finnes en del positive ting ogs, bare man greier finne de og fokusere p de tingene man fant. Alt har med tankene gjre, og tanker kan faktisk flytte fjell. Sant? S jeg sier til meg selv og alle andre mennesker i denne verden:

Tenk positivt!



Beklager at dette innlegget ble spass negativt, men det var jvlig deilig f det ut!

♥nsker alle sammen en fin lillejulaften♥

Fra bad week til bad-taste og good taste

Jeg har vrt ganske stille p bloggen den siste tiden. rsaken til det er at jeg har vrt relativt drlig, avhengig fra dag til dag, men generelt hver dag - bare i varierende grad. Jeg har ikke s lyst til virke for negativ p bloggen heller. Fler mange kan bli lei av det jeg skriver om hele tiden. Men tenkte n at det kan vre greit med en liten oppsummering og oppdatering.

Det har ikke vrt noe srlig over lang tid, men forrige lrdag sa det "pang", p en mte jeg aldri har opplevd fr. Da jeg sto opp kjente jeg meg mrbanket. Smerter i hele kroppen, bde muskulert og andre smerter jeg ikke helt klarer plassere og beskrive - unntatt en sterk hodepine. Hva skjedde? Det aner jeg ikke. La meg p sofaen da jeg kjente meg veldig sliten og slapp, men klarte ikke ligge stille p grunn av smertene. L bare og vred meg, ristet p bena, og irriterte meg over at det ikke kunne g over, men mtte bare innse at jeg ikke kunne gjre annet enn ta smertestillende. Det tok de verste smertene s jeg klarte smsove litt noen timer. Naturlig nok ble det omtrent bare soving og sofa resten av helgen. Jeg var ikke utenfor dren engang. Hverken maktet eller orket. Kanskje like s greit. Trengte det vel. Flte meg iallefall bedre da mandagen kom, men fortsatt ikke bra. Kom meg en tur p treffstedet, men hadde spass mye smerter at jeg mtte dra hjem tidlig. Og slik gikk uka...

Men, onsdagen tiltok det igjen - mye. Selv om jeg hadde s vondt at jeg ikke greide g normalt, og kunne ikke trekke pusten uten at det gjorde vondt i ryggen, men ri...det skulle jeg (!). Sta som jeg er greide jeg gjennomfre det, til tross for smerter og slitenhet. Men det straffet seg - big time! Utover kvelden flte jeg meg skikkelig drlig og jeg fikk feber. Den steg og steg. Da den kom opp i 39,2 s fant jeg ut at det kanskje kunne vre litt greit med febernedsettende. Tok med dyna mi til sofaen og ei btte ved siden av, just in case, og campet der over natta.


Bad-taste

Feber ogs dagen etter, s jeg ble hjemme den dagen. Heldigvis ikke noe spennende som skulle skje p treffstedet den dagen. Fredagen flte jeg meg litt bedre, s jeg dro til Anita sammen med Maren i "bad-taste" bekledning, og for drikke glgg med noe good taste attt. Vi hadde det s trivelig atte.


En pepperkake til alle som har vrt snill i r. *3stk.englefjes*


Anita og Maren - titt teeeeeiiiiiiiiii

Og s kom lrdagen. Sliten etter ha vrt lenge oppe, og med sosiale greier i kombinasjon er ikke godt for kroppen min (men det er absolutt verdt det), s jeg var jo selvflgelig grre sliten - men i stallen skulle jeg den dagen ogs! Og ikke bare det, men ogs vre med feire Frida sin bursdag p Sushi Bar. Feber og drlig igjen da jeg kom hjem. Surprising? Men, det ogs var jo sklart veldig verdt det!

Jeg tok forresten crp lrdags morgen, men ingen utslag. S hva som gjr at jeg blir syk med mye smerter i hele kroppen, feber og slapp/trtthet/slitenhet, det vet jeg ikke eksakt (enda?).


Loke-dots

Det var en kveld jeg greide sovne sittende (!), det kan jeg ikke huske at jeg har gjort fr. Jeg var helt borte. Skjnte ingenting da det frste jeg s var klokken p veggen og skjnte etter noen sekunder at jeg satt p stua, og hadde bare duppet av. Rar flelelse. Og s mtte jeg le for meg selv da jeg s at det var brent ned til tallet 21 p tellelyset. Kanskje jeg hadde sovet til flere dager fram i tid? Haha.

Jeg greide ikke la vre dokumentere det. Denne dagen var visstnok den 19.ende, s jeg hadde alts sovet (sittende) i ca.1,5 time. Hahaha. (lyset brenner i en halv time p en dag)

S. N er det tirsdag kveld, og jeg har kommet meg gjennom denne dagen.Har vrt ute p en kjempefin ridetur i skogen med Loke, og jeg kjenner n at jeg "hangler" litt, men er "godsliten", og godt er det. Stallen er mitt fristed. Terapi for sjelen.



Det venter en ny dag imorgen. Hjelp! Lillejulaften. Shit.

Hvor er snen?

Dag 25 - Noe du gleder deg til

Akkurat dette sprsmlet har jeg gtt og ruget p en god stund. Derfor har jeg ikke kommet noe lengre p denne utfordringen, for jeg vil jo selvflgelig kunne skrive ned ting som jeg gleder meg til. Men n hiver jeg meg bare uti det allikevel.

Akkurat n idag, s kan jeg si at jeg gleder meg til julaften og nyttrsaften - og selvflgelig vre med familien min her i Trondheim. Mer kommer jeg ikke p annet enn at jeg gleder meg til neste gang jeg skal reise nordover til mitt andre hjem (eller frste?) i Alta.

N hrtes det ut som jeg lever et bedritent liv. Kanskje jeg har det for tiden? Lite se fram til. Lever her og nu. Sliter veldig psykisk og fysisk. Det hindrer meg i mye. Men jeg m si at jeg har heldigvis mange positive ting i livet mitt ogs. Det er vel derfor jeg greier holde hodet over vann, tror jeg.

SONY DSC

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dag 1 - Ditt siste innkjp
Dag 2 - 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3 - Noe eller noen du savner
Dag 4 - Dine 3yndlings-sangerakkurat n
Dag 5 - En sang som fr deg til grte
Dag 6 - En ting du aldri kommer til gjre
Dag 7 - Favorittmaten din
Dag 8 - Et tre r gammelt bilde av deg
Dag 9 - Smykkene dine
Dag 10 - Ett bilde av deg selv, tatt i dag.
Dag 11 - Ett bilde av hndskriften din
Dag 12 - Mobilen din
Dag 13 - 5 ting du nsker deg
Dag 14 - Noe du er redd for
Dag 15 - Rommet ditt
Dag 16 - En sang du er skikkelig lei av
Dag 17 - 10 personer/gjenstander du ville hatt med deg p en de y
Dag 18 - Ett bilde av deg selv som barn
Dag 19 - Innholdet i vesken din
Dag 20 - Parfymen du bruker
Dag 21 - Din verste uvane
Dag 22 - Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23 - Nattbordet ditt.
Dag 24 - Ett bilde av deg med en gang du har vknet.
Dag 25 - Noe du gleder deg til
Dag 26 - Favorittproduktet ditt akkurat n.
Dag 27 - En sang som beskriver hvordan du fler deg i dag.
Dag 28 - En vits/sketsj du syns er morsom.
Dag 29 - En kjendis du ligner p.
Dag 30- Den rareste tingen du har.

Julegaven p bussen

P facebook er det noe som heter "P denne dagen", hvor man kan mimre tilbake p sine hendelser rstall tilbake i tid. 

Ifjor p denne datoen la jeg ut en status fra en situasjon som skjedde da jeg satt p bussen p vei hjem fra Heimdal. Jeg husker jeg satt p tredje rad, fra bakerste rad, p venstre side inntil vinduet. Etter noen stopper s kommer det ei dame, muligens i 50 rene, og satte seg ned ved siden av meg. Hun hadde meg seg noen poser som hun mtte ha i fanget da det ble for mye ha p gulvet mellom bena. Jeg s en gave. Den var hun veldig opptatt av omtrent fr hun satte seg ned, s ivrig om hun var. Det s ut som damen slet litt med finne ut hvordan hun skulle angripe den gaven, og imens hun prvde pne den s begynte hun fortelle historien til gaven. Jeg har dessverre for mye teflon p hjernen s jeg husker ikke nyaktig hva hun fortalte og hva hun fikk, men jeg husker veldig godt hvor glad damen ble for den. Det var det som satte seg fast i minnet mitt, for det var nok det jeg ble mest opptatt av og syntes var s fantastisk. 

Dette hres kanskje ut som at dette ikke er noe stort oppleve snt. "Ja, og s da"? Men jo - det er virkelig ikke hver dag snne ting skjer p bussene n til dags. Bussen kan vre stappfull av bde seter og stplasser, men er folk pratsomme? Nei. Meget sjeldent. Alle bare str og lever i sin egen verden uten nesten ense sidemannen. Jeg busser hver dag, s dette er en hendelse jeg kommer til ta med meg lenge. S herlig flelse.
 


 

Her er statusen jeg publiserte:
"Den flelsen nr det sitter en fremmed dame i setet ved siden av deg p bussen pner en gave, og man bde ser og hrer hvor glad denne damen ble... den var overraskende god! Tenk at s lite som en gave skal til for glede noen, og s lite som skal til for glede seg over andres glede! Og plutselig hadde jeg en hyggelig samtale med den glade damen p bussen - noe som gjorde godt for sjela nr man var trtt og sliten, og dagen ble plutselig litt bedre for en liten stund"

 

Jeg har n lagt til en ny og egen kategori for hendelser jeg opplever nr jeg er ute og busser. Den heter "Mine bussopplevelser", og den finner du p hyre side av bloggen, like under instagram-bildene, sammen med resten av kategoriene.

Direktelink:
Mine bussopplevelser

 

 

Dag 24 - Ett bilde av deg med en gang du har vknet



Denne utfordringen er litt klein kjenner jeg. Men, utfordring er utfordring!

Good morning sunshine



~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dag 1 - Ditt siste innkjp
Dag 2 - 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3 - Noe eller noen du savner
Dag 4 - Dine 3yndlings-sangerakkurat n
Dag 5 - En sang som fr deg til grte
Dag 6 - En ting du aldri kommer til gjre
Dag 7 - Favorittmaten din
Dag 8 - Et tre r gammelt bilde av deg
Dag 9 - Smykkene dine
Dag 10 - Ett bilde av deg selv, tatt i dag.
Dag 11 - Ett bilde av hndskriften din
Dag 12 - Mobilen din
Dag 13 - 5 ting du nsker deg
Dag 14 - Noe du er redd for
Dag 15 - Rommet ditt
Dag 16 - En sang du er skikkelig lei av
Dag 17 - 10 personer/gjenstander du ville hatt med deg p en de y
Dag 18 - Ett bilde av deg selv som barn
Dag 19 - Innholdet i vesken din
Dag 20 - Parfymen du bruker
Dag 21 - Din verste uvane
Dag 22 - Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23 - Nattbordet ditt.
Dag 24 - Ett bilde av deg med en gang du har vknet.
Dag 25 - Noe du gleder deg til
Dag 26 - Favorittproduktet ditt akkurat n.
Dag 27 - En sang som beskriver hvordan du fler deg i dag.
Dag 28 - En vits/sketsj du syns er morsom.
Dag 29 - En kjendis du ligner p.
Dag 30- Den rareste tingen du har.

Mitt fristed

Jeg tror ikke jeg kan bli pmint det nok ganger, men blir ikke overrasket hver gang heller. Hvis det er en stund siden jeg har vrt i stallen p grunn av drlig form (formen min har vrt veldig drlig i det siste), s kjenner jeg det ekstra godt nr jeg endelig er tilbake hos hestene igjen,

Tenk at mkkajobben som bare mke boksen er beroligende i seg selv. Nesten litt meditativt. Man fr tid til tenke... tid til tenke p alt mulig som man ellers ikke har tid/tar seg tid til ellers i hverdagen. Men da er det ndvendig at man har god tid nr boksen skal gjres ren. Ellers s blir det en mkkajobb - bokstavelig talt - nr man hardet veldig travelt og er stresset.

Det aller beste med vre i stallen er jo selvflgelig holde p med hestene - ferdig snakka.

Hestene er noen fantastisk gode lyttere. Du kan alltid vre trygg p at de holder p en hemmelighet, de trster deg med sin tilstedevrelse av sin levende energi, pust og varme. De dulter borti deg for minne deg p at de er der og kanskje vil ha kos og oppmerksomhet - eller rett og slett er nysgjerrige. De er noen veldig nysgjerrige vesener. De kommuniserer.

Og ikke minst: de forteller deg aldri et vondt ord eller snakker bak din rygg.

Stallen er ikke bare sosialt med hestene og vre stallkompiser, men man fr ogs nyte frisk luft i landets vakre natur; fra hesteryggen. Ikke minst mosjon og bevegelse i kroppen. Det er fysisk krevende ri, nemlig, tro det eller ei. Jeg mtte bare si det, mange som ikke tror p det.



Hest + frisk luft + aktivitet = livet


Hest er ikke bare en hobby, men en livsstil.

Endelig mobiltelefon!

Idag s har jeg vrt nyaktig tre uker uten telefon. Tenk det. Men vet dere hva. Det har gtt veldig fint! De frste to ukene var jeg "heldig" og var i Tyrkia sammen med andre som hadde telefon, s da gikk det ganske greit ifht kommunikasjon. Det eneste som jeg merket at jeg savnet, var at jeg ikke kunne ta bilder nr som helst og hvor som helst. Det harjeg blitt s vant til ha tilgjengelig hele tiden. S da ble det til at jeg tok i bruk kompaktkameraet mitt igjen som jeg hadde med meg overalt i ferien - og etter jeg kom hjem ogs. Den funker ogs fint som klokke, hehe. Men da jeg kom hjem igjen fant jeg et armbndsur som jeg hadde liggende, og da ble det veldig enkelt fungere uten telefon. Man blir vant til det, rett og slett. Deilig faktisk! Befriende.

Det gikk opp for meg stadig vekk at jeg sjeldent tenkte p telefonen. Glemte den helt. Jeg var jo uten datamaskin i seks uker her i hst, og det gikk veldig fint det ogs. N har jeg enda et bevis p at jeg ikke er avhengig av mobil og data - snn rent psykologisk, ikke praktisk. M jo innrmme at det er litt vanskelig planlegge ting - det man mtte gjre fr i tiden. Det at man snakket sammen p forhnd og avtalte, og mtte bare stole p at den andre mtte opp. Idag s er det jo s enkelt som sende en sms hvis man ombestemmer seg i siste liten eller at noe kommer i veien. Heldigvis s har jeg hatt datamaskinen min, s jeg har kunnet hatt kontakt med folk p facebook og mail. Hvis ikke hadde det vrt komme skikkelig tilbake i tid hvor man hverken hadde mobil eller hustelefon. Jeg hadde vel overlevd det og for en liten stund.

Mobilen dvva bare. Gikk i svart. Rett fr jeg reiste til Tyrkia. Derfor jeg rakk ikke ordne noen ny telefon fr jeg dro og jeg vil ikke kjpe telefon i utlandet. Jeg er ogs veldig klnete av meg, har trang lommebok, og samtidig er jeg lite opptatt av ha det nyeste av det nye hele tiden. Betaler ikke for en liten telefon like mye som detkoster fordatamaskinen min! Mtte iallefall hatt en idiotforsikring da, haha. S jeg satte meg en grense p 1000kr, og jeg fant en til 999kr. Jeg har akkurat ftt den oppe g, s n er det bare utforske. Den er av samme merke som min forrige, s det skal nok g helt fint. Har nesten alltid kjpt brukt, s dette blir nok bra.


Samsung Galaxy J1

S, n er jeg alts tilgjengelig p telefon igjen. Sikkert en hel haug som har prvd f tak i meg de siste tre ukene. Jeg har fortsatt samme telefon-nummer, forresten. S vet dere det!

Dag 23 - Nattbordet ditt

Siden jeg var bortreist i Tyrkia i to uker s ble denne blogg-utfordringen satt litt p vent.


P nattbordet mitt har jeg noe av det viktigste i mitt liv:
Nesepsray, leppestift og hndkrem - klarer meg ikke uten! Helt sant.


Og den fine plakaten over nattbordet har jeg publisert p bloggen her et par ganger eller to fr.

Les historien her:
Gode ord fra en intensivsykepleier

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dag 1 - Ditt siste innkjp
Dag 2 - 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3 - Noe eller noen du savner
Dag 4 - Dine 3yndlings-sangerakkurat n
Dag 5 - En sang som fr deg til grte
Dag 6 - En ting du aldri kommer til gjre
Dag 7 - Favorittmaten din
Dag 8 - Et tre r gammelt bilde av deg
Dag 9 - Smykkene dine
Dag 10 - Ett bilde av deg selv, tatt i dag.
Dag 11 - Ett bilde av hndskriften din
Dag 12 - Mobilen din
Dag 13 - 5 ting du nsker deg
Dag 14 - Noe du er redd for
Dag 15 - Rommet ditt
Dag 16 - En sang du er skikkelig lei av
Dag 17 - 10 personer/gjenstander du ville hatt med deg p en de y
Dag 18 - Ett bilde av deg selv som barn
Dag 19 - Innholdet i vesken din
Dag 20 - Parfymen du bruker
Dag 21 - Din verste uvane
Dag 22 - Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23 - Nattbordet ditt.
Dag 24 - Ett bilde av deg med en gang du har vknet.
Dag 25 - Noe du gleder deg til
Dag 26 - Favorittproduktet ditt akkurat n.
Dag 27 - En sang som beskriver hvordan du fler deg i dag.
Dag 28 - En vits/sketsj du syns er morsom.
Dag 29 - En kjendis du ligner p.
Dag 30- Den rareste tingen du har.

Nye tovede tfluser til jul

I r fikk jeg lyst til strikke meg noe til jul som jeg kan labbe rundt med og samtidig vre god og varm p mine labber. Valget falt p strikkede tova-tfler i julefarger.


Fr toving.


Etter toving.

Mine labber passet perfekt til tflene. Eller er det tflene som passet perfekt til labbene mine?


En litt annerledes variant av Selfie. Funket det og. Snn halvveis.


Jeg ble fornyd!

Og det ble mine labber ogs. De sa det til meg.

Innvielse av desembern

Et litt forsinka innlegg.

Da det (endelig?) ble 1.desember s tenkte jeg at jeg mtte gjre noe spesielt ut av det. Eller, spesielt og spesielt. Markere kan man heller si. Juleflelsen har ikke kommet enda, s jeg tenkte kose meg litt ekstra den dagen med drikke rets frste julebrus, spise julemarsipan og annet snacks, tenne tellelys - og sette p filmen "Jul i Flklypa". Det ble da en koselig alenetid for meg, det.Jeg hadde ftt opp litt mer adventsting og samtidig hengt opp min hjemmelagde julekalender, s jeg fikk faktisk en liten flelse av at julen nrmer seg.

Innlegg frahvordan jeg lagde julekalenderen:
Min hjemmelagde julekalender


Jomru-tenningen.

Mye snacks for n person dette. Godteriskla str fortsatt p bordet, og ostepopen har jeg satt i skapet hvor det str og mykner seg til en senere anledning, haha. Jeg elsker myk ostepop. Men nei, spiser ikke med gaffel! Det blir ikke det samme som klissete ostepop-fingre♥


Man kan svidt skimte Judvig og Solan p Tv-skjermen.

Det ble ikke det samme som se den gode gamle Flklypa-filmen, men det var en fin film.

Hjemmelaget julekalender

Denne kalenderen begynte jeg p ifjor, men orket ikke gjre den ferdig. Det jeg gjorde meg ferdig med var strikke alle de 24 sm sokkene i julefarger, s i r var det bare hekle en lang trd og kjpe klesklypere med datomerker p - og selvflgelig fylle sokkene med noe godt. Valget falt p Twix. Elsker de sjokoladene, og s er de innpakket en og en. Da ble det enkelt fordele de. Puttetto tilfeldige sjokolader i hver sokk, og selvflgelig n ekstra i24.desember-sokken.




Kommer nok mer julepynt p denne veggen og p gulvet. Ser ganske tomt ut hittil.



Det var vanskelig f til bra bilder p grunn av vanskelig lys, men man ser allikevel hva det er.

Gy lage en egen kalender!

Les mer i arkivet September 2017 August 2017 Juli 2017
Marie Knutsen

Marie Knutsen

29, Alta

Jeg driver med trav & mont, skriver lter, synger og spiller gitar, er glad i hndarbeid og elsker fotografere!
Copyright p ALLE mine bilder - bde med og uten vannmerke! Det gjelder ogs tekst. ndsverksloven. Spr frst, jeg biter ikke ;) _____________________________________________ For kontakt: marieknutsen@hotmail.com __________________________________________ Lik siden min p facebook for flge med: http://www.facebook.com/pages/Marie-Knutsen-sin-lille-verden-p%C3%A5-bloggno/283207058244

bloglovin bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Related Posts with Thumbnails